Vi følger historien om en familie som flykter fra et Afganistan i endring og prøver å få innpass i Europa, etter at faren hans bare forsvinner i løse luften. Nå er Amin 36 år, men han flyktet fra Kabul da han var 11 år gammel. Det er en reise som mildt sagt viser seg mer farefull, problematisk og tidskrevende enn først ventet. Vi får høre hele Amins historie, som er en historie han nærmest ikke har fortalt for noen før, fordi han er livredd for å bli sendt ut av det trygge landet han nå bor i…

Dette er en animert film som forteller en historie gjennom intervjuer med flyktningen Amin. Blandingen av animasjon og dokumentar kan ha en enorm kraft om det gjøres riktig. Da kan man fortelle og skape historier og sette bilder på fortellinger som man ikke har levende foto fra. Jeg husker når jeg så den animerte krigsfilmen Waltz with Bashir som var en styggvakker symfoni av en film som rørte meg når jeg så den.

Dette er en dansk-norsk film med dansk tale. Lyden er ekte og bildet er animert. Det er noen bilder av ekte foto mellom slagene. Noe som skaper en flott effekt og atmosfære av at dette er en ekte historie. Tidvis minner dette litt om litt animeaktig rytme med færre bilder i sekundet enn det som er vanlig i dagens animasjonsfilmer. Det passer også fint til de rolige passasjene der det ikke skjer så mye oppdatering i bildet.

Filmens historie er modellert på en sann historie, men navn og steder er endret for å beskytte dem som medvirker. Amin får blant annet spørsmålet: Hva betyr ordet hjem for deg? Han svarer at det er noe som er trygt, ikke midlertidig og et sted man kan bruke tid på. Filmen er vakkert animert med en uttrykksfull stil som viser personer med ansikter som beskriver alle de vanskelige situasjonene de befinner seg i. Vi ser barn som har det slik ikke barn skal ha det. Noe er galt med landene de bor i.

Dette er en film med historier om personer som flykter fra krig. Dette minner litt tematisk om en film som jeg har sett som heter Drageløperen som også handler om Afganistan og hvordan landet forandres gjennom kupp. Det er en vanvittig historie som fortelles. En historie som er så dramatisk at man ikke kan forestille seg det. Det fortelles om en flukt fra Afghanistan til Russland og videre med menneskesmuglere over havet i en balje av en båt. Men det stopper ikke der. De drar fra land til land og det ser ikke ut som det er en ende på flukten. Og for å gjøre ting ekstra komplisert så viser det seg at Amin også er homofil, som er noe han sitter inne med skam for å ha, og noe som ikke fantes i Afganistan.

Filmen forteller hvordan en flukt påvirker en. Det jeg opplever i filmen går inn på meg. Det er mye følelser i sving og filmens lyd er så autentisk med en historie som fortelles gjennom flere intervjuer. Vi får høre en historie om flukt og utfordringer med det å passe inn. Den vi følger har flere utfordringer enn de fleste andre. Vi merker at det koster noe å fortelle denne historien som han ikke har fortalt før, før han forteller den til filmskaperen. Det fordi han har vanskeligheter å stole på folk og har en konstant redsel for å bli sendt tilbake til Afghanistan.

Konklusjon
Flukt er en rørende og sterk film med poetisk verdi i den kraftfulle animasjonen. Det er noe eget over en dokumentar som er animert på denne måten og kraften blir svært større når man har den ekte flyktningen som forteller historien som animeres etter det som fortelles. Jeg pleier å like animasjon og elsket Waltz with Bashir, og Flukt har en enorm gjennomslagskraft som rører noe i meg. Det er vanskelig å sette fingeren på hva jeg liker så godt med filmen, men dette når ut til meg og skaper mye følelser. Du får en annerledes film som har stor kunstnerisk verdi. Det gjør at jeg gir full pott for en film som tok meg med storm.

[ Jeg så filmen med abonnement på TV Play ]