( - )

Som et forskningsprosjekt har et multinasjonalt selskap plassert ut 26 såkalte ‘mirakelgriser’ i forskjellige verdenshjørner. Disse grisene er med i et forskningsprosjekt for å kunne sikre verdens hunger på kjøtt i fremtiden. Selskapet har også sterke økonomiske intensjoner for å gjennomføre dette prosjektet. En av disse mirakelgrisene heter Okja og er blitt utplassert hos den unge jenta Mija og bestefaren på en fjellgård i Sør-Korea. De får besøk av TV-kjendisen Johnny Wilcox som lager en reportasje om Okja og i forbindelse med tar de med seg grisen til New York. Mija er fast bestemt på å redde Okja og får uventet hjelp fra noen driftige dyrevernsaktivister som vil stoppe transporten av Okja og redde grisen…

Netflix har vært med å realisere denne spesielle filmen. Filmen har en del effekter og er som en storfilm å regne. Særlig siden pristisjeregissør Bong Joon-Ho står bak filmen på både manus og regi. Etter å ha sett Mickey 17, tenkte jeg at jeg måtte få sett flere filmer jeg hadde gått glipp av fra Parasiteregissøren. Fra før har jeg sett filmer som Parasite, Snowpircer, Mother, The Hoast og Memories of murder. Jeg har satt stor pris på filmografien til Bong Joon-ho. Han har en unik signatur på sine filmer som dyrker det sære og leker med humor og rarieteter. Utgangspunktet for filmen er en overbefolket verden som trenger mat, og der kommer de gigantiske grisene inn i bildet.

Dette begynner med en ‘killer’ av en tale, fremført av Tilda Swindons rollefigur, der hun forteller om mirakelgrisene. Denne mirakelgrisen er meget kul. Den gjør filmen verdt å se. Det hele minner litt om en live action Studio Ghibli-film. Det er mange magiske øyeblikk i filmen og mange involverer den koreanske jenta og den gigantiske grisen. Det er mange rare øyeblikk i filmen som da mirakelgrisen fiser ut små fisk. Bestefaren hun bor med er bare interessert i penger og berømmelse, imens jenta setter mer pris på vennskapet med mirakelgrisen som hun har vokst opp sammen med. Hun legger ut på en reise for å finne igjen vennen Okja, som hun elsker over alt på jord. Hun får hjelp av noen dyreaktivister som skaper mye rabalder i filmen.

Castet i filmen er ganske kult og skuespillerne er med på å prege filmen. Du får en hel del merkelige rollefigurer som skuespillerne er med å skape. I hovedrollen finner vi den søte Ahn Seo-hyun som spiller grisepasseren Mija. Hun spiller lidenskapelig opptatt av grisen Okjas ved og vel. Vi får også oppleve Tilda Swinton fra Snowpiercer, Suspiria og The Beach i en isdronningrolle av de sjeldne. I andre roller finner vi Paul Dano fra There Will Be Blood og Jake Gyllenhaal fra Donnie Darko og Brokeback Mountain, Steven Yeun fra Minari og Nope.

Konklusjon
Det er høyt tempo i starten, men så roer dette seg mer og mer ned i tempoet. Filmen er morsom, merkelig og sjarmfull, om hverandre. Dette er en gjennomført, grisete film. Vi snakker gigantiske mirakelgriser, grisefester og grisefestivaler, grisepriser, alle grisefans som ønsker grisemat. Okja er fargerik og effektene er meget solide. Det blir noen tårevåte øyeblikk i filmen der øyekroken får virkelig kjørt seg. Du får noe action i filmen, men også mer rolige partier med mer tid til ettertanke og vennskap mellom gris og menneske.

Filmen kan føles noe rotete i måten den er formidlet på, men de gode øyeblikkene forsterker inntrykket, sammen med det sterke vennskapet mellom Okja og jenta i front, som er svært viktig for filmen. Eventyret og hjertevarmen står i sentrum, men det er også plass til både satire og mørke i blandingen. Jeg la min elsk på filmen og grisen Okja, og på sitt beste er filmen direkte magisk, men det er noe som mangler for å få dette helt opp på toppnivå hele veien. Likevel holder dette til en svak femmer på terningen og Bong Joon-Ho får nok et skulderklapp for en film som både engasjerer og gir oss en del mystikk og eventyrlige inntrykk i hverdagen.

[ Jeg så filmen med abonnement på Netflix ]