( - )

Martin overlevde så vidt sitt livs mareritt. Nå følger vi datteren Emma, som prøver å grave i fortiden rundt den groteske seriemorderen Wörmer. Det viser seg at Wörmer lever fremdeles, det er bare det at han ikke kan snakke og er mildt sagt preget av tidens tann. Emma prøver seg som nattevakt på samme arbeidsplassen der hennes far også jobbet. Det viser seg at det er farligere å grave i fortiden enn hun hadde sett for seg, når hun ‘vekker opp’ gammel ondskap fra en ‘dyp søvn’…

Jeg så nylig Nattevakten og elsket den. Nå er det gått 30 år og dette er oppfølgeren til første film. Derfor gledet jeg meg stort til oppfølgeren og hva den kunne romme. Den første filmen grep fatt i meg fra første stund, men oppfølgeren er dessverre ikke like intens. Det blir klart allerede fra første stund. Vi får også vite at morderen fra første film ikke er død. Altså lever Wörmer. Det virker noe rart og kunstig. Det er også mye snåle rollefigurer og typer i filmen.

Den nye nattevakten, Emma, spilles av Fanny Leander Bornedal. Hennes rollefigur er langt mindre redd av seg enn faren hennes Martin. Det er noen rare momenter i filmen som at datteren til Martin skulle oppsøke Wörmer. Hun kommer seg ikke ut av cellen hans og det er lite vakthold. Så får vi også stifte bekjentskap med Wörmers sønn, som er en helt crazy rollefigur uten sidestykke. Det virker som om denne oppfølgeren prøver for hardt å sjokkere, uten at den har den samme driven som i første film, på noen måte.

Det er noe helt annet som møter deg i oppfølgeren enn i første film. For det første er dette overraskende søvnig med lite thriller og mer drama i limet i filmen. Føler filmen er veldig ulogisk bygget opp. Det oppstår en mengde rare og snåle situasjoner i filmen. Det er nok av rare og søkte rollefigurer som skaper en del kaos, men troverdig er dette mangler. Da var første omgang langt mer treffende og ikke minst, mer spennende. Synes det er snålt at man ‘vekker opp’ en morder av koma etter så mange år, og slike rare valg er det flere av i innholdet.

Filmen prøver for hardt å følge opp første omgang. Igjen repriser Nikolaj Coster-Waldau sin rolle som Martin, Ulf Pilgaard er Wörmer og Kim Bodnia spiller igjen Jens. Regien er også ved Ole Bornedal som gav oss den første Nattevakten. Denne gangen skaper han ikke like mye magi, selv om filmen har noen partier der den er inne på skumle vibber. Musikken i filmen er også spesiell med innslag fra blant annet DieAntword med ‘I think you’re freaky’. Likevel følte jeg innimellom at det var en del ‘nødhandling’, som når Kim Bodnia og Nikolai Cosner Waldo skal spille fotball og leker seg på en fotballstadion.

Konklusjon
Filmen er fryktelig rotete lagt opp. Jeg skjønte fint lite av hva denne filmen ville gi meg. Manuset har fint lite å komme med og dette føles tidvis mer parodisk enn skremmende. Det er lite fremdrift i filmen og dette går supertregt. Innimellom grenser dette til det litt komiske. Det blir også tatt en del dumme valg i filmen som irriterer meg. Dette mangler både særpreg og godfilmentisiasme. Med andre ord er dette en oppfølger som hadde lite eller ingenting for seg, selv om filmen prøver seg på en tribute til selveste Nattsvermeren. Om du likte første film, så vil jeg vel heller anbefale deg å se den om igjen heller enn å ødelegge gamle minner med å se oppfølgeren. Til tross for mye tyn av ‘Nattevakten - Demoner går i arv’, så er dette helt ok underholdning, men altså ingen storfilm på noen måte.

[ Jeg så filmen med abonnement på Amazon Prime ]