( + )

Vi skal besøke en merkelig konstellasjon kalt Alps. Alps begynner med vakker Rytmisk Gymnastikk og avsluttes i samme talt. Jenta snakker med treneren sin om å bruke en poplåt til konkurranseprogrammet sitt, men treneren nekter henne det. Både jenta og treneren er del av organisasjonen Alps. De har lagt på seg oppdraget å etterligne døde mennesker som hjelp for familier i sorgprosessen og for å komme over tapet av de døde. Rytmisk Gymnastikk-jenta i front fyller et slikt tomrom hos en familiefar som har mistet datteren sin. Velkommen til Alps hverdag…

Regien er ved mesterregissør Yorgos Lanthimos, som står bak filmer som Poor Things, The Lobster og The Favourite. Dette er filmen som kom etter gjennombruddsfilmen Dogtooth fra 2009. Premisset for Alps er utviklet av Yorgos Lanthimos og Efthymis Filippou. Det spinner ut i fra ideen om at mennesker påstår ting som åpenbart er fabrikkert i deres eget hode. Filmen skal være det store motstykket til Lanthimos forrige film i rekken: Dogtooth fra 2009. Det vil si at i Dogtooth prøvde man å unnslippe en fabrikkert verden, imens i Alps prøver man å komme inn i en fiktiv verden. Filmen ble innspilt i 2010. Noen scener ble improvisert frem på settet og skuespillerne fikk improvisere de også i dialogen.

Jeg er inne i et se alt av Yorgos Lanthimos-prosjekt og den siste filmen jeg ser der er Alps etter at jeg nylig også så Dogthooth. Filmen føles noe tung å forstå i forhold til de mer nyere filmene til Lanthimos som er langt bedre fortalt og gjennomført som filmer. Likevel er det flott fotoarbeid Alps, og det er høy kvalitet på det tekniske i filmen i forhold til Dogthooth. En av skuespillerne fra Dogthoot er også i front for Alps.

Det er ikke så mye å skrive hjem om i Alps. Den er noe vakkert fotografert til tider, men så er det ikke så mye mer ved filmen enn det. Dette føltes med andre ord mer rart enn gøy. Slutten er også litt brå, men grei, uten at du helt blir slått i bakken på noe vis. Det mangler også noe liv og humor som har vært noe av Lanthimos stolte og gode stempel på sine filmer. Føler Alps er mer grå, trist og forglemmelig som film. Repeterende og lite oppfinnsom i strukturen er den også.

Konklusjon
Det er et fiffig konsept for filmen, men manuset kunne hatt mer spenstig innhold og en historie det hadde vært lettere å omfavne. Føler Yorgos Lanthimos er en bedre historieforteller i sine andre filmer. Alps er litt rotete å se på. Den krever mye av deg å se. Det er mye merkelige mennesker jeg ikke føler jeg blir helt klok på i filmen. Det er ikke alt som er helt opp i dagen. Du får også servert noen sexscener i filmen og dette er passe kunstnerisk utført, men det mangler litt av den trygge driven til Lanthimos, som han er viden kjent for i hans beste filmer.

[ Jeg så filmen med abonnement på streaming-tjenesten MUBI ]