---

Terningkast:


Ingress:

Vi følger familiefaren Blake som tar med seg familien på tre hjem til barndomshjemmet. Det ligger langt utenfor allfarvei i en skog, uten nære naboer på noe vis. Under det siste stykket opp til barndomshjemmet til Blake, blir de utsatt for en ulykke og kjører av veien da noe kommer foran bilen deres. Da starter marerittet, for noe er løs i skogen og de vet ikke annet enn at det er ganske så farlig. De løper gjennom skogen og finner huset der Blake vokste opp med en skapning hakk i hjel. Det gjør at de må søke tilflukt i huset og spikre igjen både vinduer og dører. Plutselig blir ikke turen så sjarmfull og kjekk som det Blake så for seg og hele eksistensen til familien hans står på spill…

Anmeldelse:

Jeg har sett noen Wolf Man-filmer og sett en del varulvfilmer. Dette er en sjanger jeg liker ganske godt siden jeg første gang så Dog Soldier på nattkino i Bergen om sommeren når den kom tilbake i 2002. Varulver har vært populært i årenes løp på film og eksistert side om side med populariteten til vampyrfilmer. Men selv om Wolf Man inneholder varluver på et vis, så er den ganske så sær i både oppbygning og utførelse. Det betyr at filmen ikke nødvendigvis frir til den vanlige fansen av slike filmer.

Regien er ved Leigh Whannell, som vanligvis er en solid filmskaper. Jeg har gjort hjemmeleksen min og sett meg opp på Whannells filmografi. I mine øyne er dette hans mest interessante film til nå i karrieren. Føler den bommer litt på hva den prøver seg på, og skuffer litt i forhold til The Invisible Man og også særlig Upgrade som er spydspissen i karrieren hans.

Wolf Man er inne på noe til tider, men klarer ikke å gå hele distansen. Jeg skjønner at filmskaper Whannell prøver å tråkke opp nye stier og prøver å gi oss en helt ny inngangsvinkel på en Wolf Man-film. Du får en Wolf man-film med sterke følelser og en film på det sterkt menneskelige planet med familiekjærlighet i sentrum.

Jo, filmen begynner ganske lovende, men så sklir den over i et veldig forutsigbart plan, og når filmen først blir ‘Wolfy’ så er det ingen vei tilbake. Da mister vi ankeret totalt i filmen og resten av familien klarer ikke bære filmen videre alene. Kommunikasjonen mistes med at ulven tar over. Ikke er filmen særlig brutal heller, selv om den i enkelte scener har noen voldelige klipp som bekrefter unntaket. Men det jeg synes filmen mangler mest av er egentlig driv.

Wolf Man er litt småspennende innimellom, men den mangler både atmosfære og skikkelig historiefortelling. Filmen føles også litt kort og den er alt for et simpelt plott. Det gjør at jeg aldri engasjerer meg stort i filmen. For meg hadde kanskje filmen kunnet vært mer underholdende om den fokuserte på en ting og rendyrket den, i stedet for å være i midten av alt. Hverken farlig, brutal, spennende nok eller med gode nok tvister.

Følte nok at filmen burde hatt mer å komme med i underholdningsblandingen. Den ble alt for sped og lite håndfast. Det eneste plusset med filmen er at den bygger far og datter-forholdet skikkelig opp i filmen, men så kan man spørre seg om det er nok i en monsterfilm, når alt blir revet fra oss senere ut i filmen? Filmen faller sammen når vi får Wolf Man i spill og kommunikasjonen ryker og bindeleddet i filmen forsvinner.

Konklusjon
Wolf Man alla 2025 er verken fugl eller fisk. Den prøver seg på en ny innfallsvinkel, men har ikke nok krutt til å holde oss investert i verken filmen eller historien. Jeg lurte litt på hvem denne filmen egentlig er laget for. Ikke er den særlig skummel, og ikke er den så veldig brutal heller. Heller ikke sofistikert eller komplisert. Føler skallet rundt filmen er altfor simpelt og manuset er ute å vakler på flere områder. Historien har heller ikke så mange veier å gå og filmen føles litt for overraskende kort, der den nesten er over før moroa har begynt. Likte heller ikke enden på visen.

Likevel er dette en grei film. Det er bare det at den ikke er i nærheten av noen slager på noe vis. Selv om historiefortellingen er ute å kjører, så er filmen fint laget teknisk sett, med tidvis kult foto og fine effekter. Det er bare det at filmen mangler både nerve og sjarme. Den blir litt blass og tander i måten den frir til oss på. Jeg ble litt skuffet og derfor kommer det mye til syne i anmeldelsen, men jeg synes filmen var litt over midt på treet å se og ender på en sterk treer på terningen, for en film jeg tidvis ble litt glad i, og som ikke klarte å stå hele distansen som jeg hadde håpet på.

[ Jeg så filmen på kino da den hadde premiere ]