( - )

Vi følger professor og foreleser Paul Matthews som jobber på universitet Osler. Paul er ganske lite profilert som person helt til han blir del av folks drømmer verden over. Fenomenet med at Paul dukker opp i alles drømmer er helt uforklarlig og det fører til at han blir en ‘drømmekjendis’. Han tenker at dette vil han bruke til for å bli en ettertraktet forsker, men det er ikke så enkelt å kontrollere hvordan han fremstår i andres drømmer. Slik han fremstår er ofte helt annerledes enn slik Paul er. Og med så massiv eksponering i folks drømmer, så begynner også negative sider med kjendistilværelsen å melde seg. Det får også kona Janet og hans døtre smertelig erfare…

Filmen begynner meget absurd og tar mer og mer av utover i filmen. Dette er et herlig kreativ konsept. Nicholas Cage er ganske kul i filmen og har en leken tilstedeværelse. Det er kjempeartig med en slags drømmeepedemi. I filmen blir Nicholas Cages satte rollefigur en slags kjendis for mange, det vil si at kjedelige Paul blir drømmekjendis. I starten gjør han ingenting i drømmene til sine fans. Han bare observerer. Noen drømmer seksuelt om ham og tenner på ham. Og selvsagt bølger dette litt frem og tilbake og felles for alt er at stakkars Paul ikke har en sjanse til å kontrollere eller påvirke retningen i sin kjendisstatus. Det er med andre ord ikke så lett å si helt hvor dette bærer hen.

Regien er ved den norske regissøren Kristoffer Borgli, kjent for filmer som Syk pike og DRIB. Han har laget en svært så leken film med Dream Scenario. Drømmeeffektene i filmen er svært kule og skaper et oppfinnsomt drømmeunivers. Filmen er satirisk moro av det litt tankevekkende slaget. Liker også landlingen i filmen der det er nesten som om livet hovedrollefiguren lever, blir like absurd som drømmene til alle de han dukker opp i. Han har ikke kontroll. Ikke har han gjort noe mot noen, men han blir både hatet og elsket. Slutten er også litt moro og kreativ.

Jeg liker godt hvor filmen tar oss hen, og uten å avsløre for mye, så går dette litt ut av kontroll for hovedpersonen. Liker også det visuelle uttrykket i filmen, men dette utvikler seg ikke like magisk som det først starter. Manuset til Kristoffer Borgli har mye potensiale og får ut mye av det, men det mangler den siste ekstra piffen som kunne løftet dette opp mot perfeksjonen. Misforstå meg rett, for dette tar bra av, men det er rom for mer magi innenfor universet og enda mer lekenhet. Dette er også et materiale som Charlie Kaufman kunne laget film om og det minner en del om Kaufmans filmer i oppbygning, konsept og underfundighet.

Konklusjon
Dream Scenario er en stødig og underholdende film. Den er dog noe sær også, med Nicholas Cages i herlig driv i hovedrollen. Liker at Cage spiller den kjedelige professoren som ingen legger merke til med både måne og ingenting spesielt med seg. Det at man velger en slik rollefigur som midtpunkt i en drømmefilm er jo ganske artig i seg selv og gir mye tilbake til filmen. Regien til Borgli er flott i filmen og det er kjekt å se en nordmann lykkes som dette i en film som er både sær og kvalitetsrik. Jeg ser med dette gjerne flere av Kristoffer Borglis filmer om de holder bare i nærheten av samme nivå som dette.

[ Jeg så filmen med abonnement på Amazon Prime ]