---

Ingress:

En genial vitenskapsmann, Dr. Vaseegaran, har akkurat skapt verdens mest avanserte robot. Og han har skapt den i sitt eget bilde. Enkelte er villige til å gå langt for å få tak i programkodene, mens enkelte bare ler. Vaseegaran blir avfeid av den vitenskapelige elite, fordi roboten hans har et alt for rasjonellt handligsmønster og mangler menneskelig vurderingsevne. Vaseegaran bestemmer seg nå for å lære roboten å bli mer "menneskelig". Prosjektet ser lenge ut til å feile, helt til tilfeldighetene spiller skjebnen et puss, og roboten blir truffet av lynet. Roboten blir klar over sin egen eksistens ...og utvikler følelser. Virkelig problematisk blir det når roboten forelsker seg i Dr. Vaseegarans forlovede. Og han er villig til å gjøre hva som helst for å vinne hennes hjerte.

Anmeldelse:

Om du, som meg, alltid har vært en smule forutinntatt når det gjelder Bollywood, ja da er det kanskje på tide å revurdere. For dette er jaggu meg den råeste science-fiction/action-filmen jeg har sett på år og dag ... Ja kanskje noen sinne.

Det er en litt annerledes opplevelse å se en Bollywood-film, enn det vi i vesten vanligvis er vant til. Spesielt når det plutselig dukker opp musikkinnslag, i form av musikkvideoer, midt inni filmen. Alt i klassisk Bollywood-stil. Men her føles det ikke rart i det hele tatt, faktisk er det ganske så vakkert.

Mye av denne filmen, kanskje spesielt musikkvideoene, er veldig vestlig-inspirerte. Men det de har gjort her, er å ta bort det vulgære og erstattet det med estetikk. Det er behagelig å, for en gangs skyld, se musikkvideoer som ikke er like vulgære og sexfikserte som det vi har blitt vant til.

Filmen er svært vakker. Det hele er visuelt nydelig, morsom (med mye genial humor), underholdende, og ikke minst intelligent.

Det finnes flere gåsehudfremkallende scener her. For eksempel når Dr. Vaseegaran skal demostrere robotens overlegenhet for folket.
Roboten, som har intet mindre enn en prosessor med en zetabyte lagringskapasitet, skal besvare vanskelige spørsmål fra publikum. Det virker som om roboten har et svar på alt. Til slutt reiser en i salen seg og spør: "Finnes det en Gud?" Kanskje litt på siden av det roboter vanligvis skal kunne svare på, men robotens rasjonelle resonnering er et virkelig herlig og uforglemmelig øyeblikk.

Filmen mikser rå action med estetikk, filosofi og mytologi.

Men ikke alt er helt perfekt her. For eksempel en scene hvor roboten snakker med en mygg. Denne scenen kunne de godt ha spart seg, for min del. Siden den går litt utenom resten av filmen, og vi ender opp i en slags fantasiverden. Men hey, dette er jo en fabel, tross alt, så da må man jo nesten bare akseptere at ikke alt er strengt logisk. CGIen er stort sett forbausende bra ...stort sett. For CGIen virker ikke alltid like godt gjennomført. Men dette blir også flisespikkeri.

Det eneste jeg kan henge meg litt opp i her; er at Bollywood tydeligvis har en litt annen oppfatning av kontinuitet enn det vi er vant til: En bil blir bulket i en scene, og skaden er borte i den neste. Lengden på diverse hår og skjegg, veksler på ulogisk vis gjennom hele filmen. MEN alt dette er såpass påfallende, at det ikke kan være snakk om forglemmelser eller 'goofs'. Generell kontinuitet er ganske enkelt underordnet. Det er rett og slett ikke ansett som viktig.

Filmen varer i nærmere tre timer (uklippet), og er en sann audiovisuell fest.  
Jeg storkoser meg!
Jeg ler høylytt i fryd!
Kort sagt, så elsket jeg den.

"Denne filmen kan umulig ha vært billig", tenker jeg. "Den må ha hatt et sykt budsjett?!" Vel, budsjettet for filmen var på ca. 1,900 000 000 indiske rupi, som er noe sånt som 31 350 000 dollar. Den dyreste indiske filmen, noen sinne. Men fortsatt relativt lavt i Hollywood-målestokk.

Denne filmen fortjener virkelig langt større internasjonal distribusjon. Vi blir med på en fantastisk reise, og en aldri så liten filmopplevelse.  Filmen anbefales på det varmeste!!!