( + )

Den unge kvinnen Summer og hennes to venninner Eva og Nora besøker byen Tulsa i Oklahoma i anledning et bryllup de skal i. De leier seg et Airbnb-hus som de skal bo i når de er i Tulsa. Husverten viser seg å være ganske hyggelig, men huset skal vise seg å romme ganske uhyggelige minner fra en mørk fortid. Gjennom oppholdet har Summer hyppig kontakt med sin kjæreste på telefon og sammen opplever de hva huset har å by på av ubehag. Det som i alle fall er sikkert er at det blir litt av et mareritt for de tre venninnene å bo i huset. Særlig siden de opplever at de ikke er alene…

Dette er den tredje spillefilmen til norskfødte Alex Herron. Jeg har ikke sett de foregående filmene Leave og Dark Windows fra henholdsvis 2022 og 2023, men må nesten sjekke dem ut etter at jeg så Don't hang up. De foregående filmene er også skrekkfilmer som denne, og det er en sjanger som er elsket og hatet, men jeg er fan av skrekk. Herron har laget en god film på det tekniske aspektet.

Starten på filmen er litt ‘slow’ men gjør også sitt til at man blir kjent med rollefigurene. Det blir kanskje litt for mye av det gode med noen mer trauste og alt for hverdagslige samtaler på telefon mellom slagene. Dette er en spøkelsesfilm med kul skrekkstemning. Selv om dette starter sakte, så blir dette langt mer potent langs halvveis. Liker også retningen hvor handlingen dras i derfra. Enkelte skrekkelementer er bedre enn andre. Liker godt skrekken i bakgrunnen og den lille jenta som kryper over taket. Vi ser henne bare i glimt i starten og det skaper bra skrekk.

Jump Scares er elsket og hatet av mange og ‘Don't hang up’ har en del av dem og de er brukt på en god måte. Liker effektene i filmen, selv om noen av dem føltes noe kunstig, særlig spøkelsesskyggene med lysende øyne som beveger seg i rommet til Summer. Da er de andre spøkelseseffektene langt bedre utført.

Dette er jo en Haunted House-film og minner en del om Paranormal Activity og en del ting er mye lignende til den. Jeg fikk også litt flashback til Blair Witch Project. Særlig på grunn av at filmen blir formidlet gjennom en videomobiltelefonsamtale/Facetime. Med det får filmen et visst ‘found footage’-utseende og følelse. Dette med at alt skal skje gjennom mobiltelefonens kamera er både begrensende og litt kult samtidig. Filmen får i alle fall brukt mobilgrepet på en kul måte.

Innimellom blir telefonen lagt igjen noen steder slik at vi får sett ting med kule kameravinkler der vi ikke ser alt som foregår. Mobilbruken er brukt på en troverdig måte og den er godt formildet. Det eneste som kan irritere noen er at man har tatt med en del hakking i bildet, som viser at dekningen ikke er hundre prosent på en mobiltelefon. Det hadde kanskje vært lurt å utelukke dette, siden det er en troverdig detalj som irriterer mer enn det gir noe tilbake til filmen. Med det at man ser ting fra mobilens kamera, så blir det et dokumentarisk look på filmen.

Selve skrekken er lett gjenkjennelig. Det er ikke mye nytt i filmen på skrekkfronten og dette vandrer i et bra opptråkket spor med mye du allerede har sett før i litt andre variasjoner. Plottet for filmen er heller ikke særlig oppfinnsomt, men fungerer likevel greit som en ramme for filmen. Likte godt hvordan spøkelseshistorien og mysteriet i filmen blir rullet opp. Likte også godt enden på visen, selv om selve sluttpoenget føltes noe oppbrukt. Mye av tiden i filmen er det kjæresten til hovedpersonen som kommenterer det som skjer på Facetime. Han er et litt blandet sidekick. På den ene siden er han en kikker og en som kommenterer alt som skjer, men noen ganger kan det bli litt for mye snakk, der skrekken kanskje skulle snakket for seg selv. Ellers så er det litt spooky hver gang rollefigurene må ned i den skremmende kjelleren, som de har fått grei beskjed om at de skal holde seg unna. Hovedrollefiguren er også meget modig og går inn i alle situasjoner uten å nøle for å redde dem rundt henne og komme til bunns i mysteriet som ligger i huset.

Konklusjon
Don't hang up er en skrekkfilm som har både oppturer og nedturer med seg. For min del likte jeg filmen ganske greit. Den legger seg litt over midt på treet i min bok. Jeg likte spøkelsesmysteriet, men synes ikke alltid at alle rollefigurene oppførte seg helt troverdig i en slik ekstrem situasjon. Synes heller ikke at tittelen på filmen hang helt sammen med filmen ellers, fordi det er jo hovedpersonen selv som styrer showet og det er alltid hun som legger på selv, men det var nå bare en liten smådetalj. Jeg koste meg på kino med Don't hang up. Den er ikke allverdens skrekkfilmmessig, men den har en del partier med veldig kul skrekkfilmstemning og filmen vil også gi noe skrekkfilmubehag med skremmende setting. Med andre ord er dette en dugenes skrekkfilm som tidvis sitter og gir deg en skrekkopplevelse som den skrekkbevandrede kanskje har opplevd lignende før, men som leverer varene.

[ Jeg så filmen på Bergen Kino med en god kompis ]