Oljen ble et eventyr for lille Norge og ble et symbol for vårt velferdssamfunn. Etter at en oljeplattform går ned, prøver forskerne å finne ut hva som har skjedd. Jo mer de undersøker, jo større omfang viser det seg at hendelsen får. Med andre ord er dette bare starten på marerittet og konsekvensene av oljeeventyret kommer til overflaten. Vi møter Sofia som jobber med undervannsroboter sammen med sin kollega Arthur. De to blir sentral i dramaet for å redde Sofias kjæreste som sitter fast i en skadet plattform, før helvete bryter løs i Nordsjøen…

Jeg er inne i en norsk periode i filmtittingen min og ser meg opp på en del filmer jeg ikke har sett før i det kule norske landskapet. Jeg trengte en lettere blockbuster i dag for å koble helt av etter en litt heftig dag, og da falt valget på Nordsjøen. Alt begynner lyst i det barske oljemiljøet med en gammel ringrev som forteller om hvor vilt det var i gode gamle dager, under det største kapittelet i oljeeventyret. Det er god stemning mellom slagene med forsøk på humor og annet for at vi skal knytte bånd til karakterene og senke guarden i starten av filmen. Dette er en film som beveger seg i samme segment som Bølgen, Skjelvet og Tunnelen, bare med en nordsjøulykke i førersetet. Og det er ikke rart at filmen prøver å bevege seg litt i det landskapet, når produksjonsselskapet Fantefilm, er det samme som lagde både Bølgen og Skjelvet. Det blir dystert når vi treffer på døde personer etter ulykken i dypet. Først da skjønner vi noe av omfanget av det katastrofale som skjer.

Castet i filmen er litt annerledes med et bredt spekter av nye og gamle skuespillerynglinger. Rolf Kristian Larsen fra Mannen som elsket Yngve er en av dem. I tillegg får vi andre rutinerte som Anders Baasmo som oljearbeider, Anneke von der Lippe som det rutinerte kvinnelige kortet og Bjørn Floberg som oser av rutine i den gamle oljeringreven i styringen for å etterforske etter ulykken. Av nyere stjerner finner vi Kristine Kujath Thorp fra Den største forbrytelsen og Ninjababy i en ledende rolle i filmen. Det skal det også legges til at Cengiz Al fra Skam også har en mindre rolle i filmen. Ellers medvirker også Ane Skumsvoll, Christoffer Staib og Henrik Bjelland.

Dette er samme type film som tar opp arven til de store katastrofefilmene som startet sitt inntog på 1990-tallet med eksempler som Independence Day, Armageddon og The Day After Tomorrow, bare at Nordsjøen er laget med Norge som lekeplass og ikke verden. Scenarioet for filmen er jo litt Cocojambo, men det er ofte det som er drivkraften i slike katastrofefilmer. Det blir rett og slett for mange usannsynligheter på rad, som gjør dette ekstra skrudd til. Hvorfor må det være slike dårlige valg for å redde en fordømt kar, der man setter liv og helse på spill for å redde en som mest sannsynlig ville vært død. Og så skal de prøve å komme seg derfra i livet når omtrent hele kontinentalsokkelen står for undergang og miljøet vil katastroferamme kysten til alle rundt Nordsjøen.

Regien er ved John Andreas Andersen, som er kjent som regissør for de nyere storfilmene Skjelvet og Nr. 24. Han viser stødig regihånd på Nordsjøen, selv om manuset er noe vel mye skrudd til tider. Med seg på manus har han rutinerte manusforfattere som Harald Rosenløw-Eeg, kjent for ‘Bølgen’, ‘Skjelvet’, ‘Kongens Nei’ og ‘Hawaii, Oslo’, og Lars Gudmestad, kjent for ‘Hodejegerne’ og ‘Buddy’. Selv om dette ikke er like solid som de nevnte filmene, så har dette noe å by på mellom alle de store og små klisjeene som kommer på løpende bånd.

Det tekniske er dog imponerende utført. Det er noen visuelle effekter som holder høy klasse etter norsk målestokk. Enkelte scener er meget godt utformet og dette lyser litt mellom slagene. Man merker at det er kvalitet i noe av det man ser i filmen. Undervannsfotoet er ganske kult utformet. Tidvis minner dette nesten litt om The Abyss i noen sekvenser, særlig med undervannsroboter og annet teknisk de bruker for å komme seg ned i dypet. Liker også oljeplattformene og de mørke sjaktene i installasjonene.

Konklusjon
Filmen begynner svært lovende og utvikler seg i en rasende fart. Nesten litt for raskt til tider. Dette motsatte og sorte oljeeventyret byr på den ene røverhistorien etter den andre. Det blir nesten litt for mye til tider. Du får i alle fall en del følelsespauser mellom slagene som trykker på klisjeknappene i stor skala. Dette kunne med noen bedre vrier på enkelte deler ha vært løftet noe og fått mer kjøtt på beinet med å begrense seg noe mer. Slutten er også noe for billig utført og kunne nok med fordel ha vært langt mindre lys enn den vi opplevde. I hvert fall om man søker et snev av realisme. Men jeg koste meg greit med filmen som gav meg noe lett underholdning og noe finfin teknisk filmmagi. Det holder i massevis til en firer på terningen i min bok. Om du likte Bølgen, så er dette grei skuring, men det er en film som ikke fortjener å nå helt opp til samme kaliber som Roar Uthaugs norske foregangsfilm, som er et par hakk hvassere.

[ Jeg så filmen med abonnement på TV2 Play ]