---

Terningkast:


Ingress:

Lille Lilo bor sammen med sin storesøster på Hawaii og sammen forsøker de å få hverdagen til å gå rundt, etter at foreldrene deres nylig døde. En dag kommer Lilo plutselig over en rar, blå “hund”, noe som skal vise seg å være et romvesen som har rømt hjemmefra og tilfeldigvis har havnet på Hawaii!

Anmeldelse:

Disney fortsetter sin agenda med nyinnspillinger i live-action format av sine egne animasjonsfilmer. Etter fadesen med Snehvit tidligere i våres, har de vært raske med å komme ut med denne filmen, en nyinnspilling av deres Lilo & Stitch fra 2002. Kanskje ikke helt i toppen av de mest kjente animasjonene denne, men faktum er at den faktisk er en av de beste, på flere måter. 

Sjarmen som omfavner Lilo på 6 år, hennes viltre personlighet, frekke munnhuggeri med søsteren og andre voksne, den gale karakteren Stitch, samt egentlig hele galskapen disse to raringene finner på sammen, gjorde at i hvert fall undertegnede umiddelbart trykket originalen til sitt bryst. Det var noe friskt, velfungerende og markant frekkere over filmen som virkelig gjorde den ellers så konservative, stive og salig forsiktige Disney-katalogen hakket mer sprek. 

Nyinnspillingen følger i stor grad den samme historien og narrativet som animasjonen, noe som er gledelig å se. Unge Maia Kealoha i rollen som Lilo er virkelig til å spise opp, både av sjarm, skuespill og som skrevet karakter. Mot henne spiller Sydnet Agudong storesøster Nani, mens hakket mer kjente navn som Courney B. Vance, Billy Magnussen og Sach Galifianakis også er å se i biroller.  

Regien er ved Dean Fleischer Camp som står bak den Oscar-nominerte animasjonen Marcel the Shell with Shoes On fra 2021. På manussiden står blant andre regissøren av originalanimasjonen, Dean DeBois, noe som kan forklare litt av hvor like begge disse versjonene tross alt er. 

Kjemien mellom søstrene Lilo og Nani er veldig god og sjarmerende. Samtidig er historieelementene rundt Lilo som mobbeoffer og en noe annerledes jente, og Nani som med stort ansvar forsøker å få de økonomiske endene til å møtes, beholdt. Søstrene oppsøkes jevnlig av barnevernet, og blir pålagt å sørge for orden i sakene i heimen for å kunne bo slik, alene, og sammen. Når den viltre krabaten Stitch ankommer øya og på toppen lager kaos i heimen, ser det lenge ekstra svart ut for denne knøttlille familien. 

Man skulle gjerne sett at man hadde beholdt enda mer av frekkheten, brodden og spissene i særlig manus fra originalen. Lilo biter tidvis fra seg her også altså, absolutt, men jeg føler det manglet litt snert her og der, og hvor originalen altså traff bedre, og oftere. Historien er også noe langdryg med sine 105 minutter. Det visuelle, med en blanding av live-action og mange datagenererte innslag, ser forsåvidt også bra ut. 

Lilo & Stitch anno 2025 vil kanskje ikke vekke oppstandelse som film og underholdning, ikke på noen måte, men som en avledningsmanøver fra ihjelutskjelte Snehvit, kan den fort bli en liten opptur for Disney igjen. Sjarm har den så absolutt, og både moralsk og tematisk er det nok av elementer ved historien som vil treffe både hjerte og hjerne. Ikke minst er den befriende som såpass vilter og gal, selv om dette også selvsagt kan bli noe slitsomt og gnålete i lengden. Vi burde alle like fullt ha en slik som Lilo og Stitch rundt oss i hverdagen, så den ble litt mer morsom, vilter og smågal. Ikke minst anbefales den derfor som familieunderholdning, for den treffer godt både mot de små, som mot de store. 

(Foto/Copyright: The Walt Disney Company Nordic)