( + )

Vi befinner oss på 1980-tallet i USA. Der har en koreansk familie slått seg ned på landsbygda i Arkansas. Moren jobber på en kyllingfabrikk imens faren prøver å dyrke markene. De prøver hardt å amerikanisere seg og har tatt amerikanske navn. De prøver å leve den amerikanske drømmen og lykkes med et liv på landet der faren prøver å dyrke jorden. Det skal vise seg å bli krevende og vi blir med på denne reisen for den spesielle familien…

Alt åpner med en biltur med en koreansk familie som kjører til det stedet de skal bo i USA. Faren i familien har lovet gull og grønne skoger. Derfor blir alle veldig skuffet når de kommer frem til en brakke der de skal bo. Faren viser blant annet at han valgte stedet på grunn av fargen på jorden, som skal være den mest fruktbare i hele USA. Det er en stor eiendom, men det er ikke rare stedet å bo. Det lekker litt her og der, og kommer det mye vind er det fare for at vinden tar brakken. Faren i huset prøver å romantisere hvor de bor, imens kona er alt annet enn fornøyd med boforholdene. Det blir rom for krangler dem i mellom. Vi skal også bli kjent med hva Minari betyr i løpet av filmen.

Filmen er skrevet og regissert av Lee Isaac Chung om denne herlige koreanske familien som vi virkelig blir glad i. Minari er bygget opp som et solid drama som engasjerer. Fotoet er meget vakkert og vi får noen gåsehudscener med det grønne bondelandskapet med solen som går ned i horisonten. Det er en fin og lun atmosfære i filmen der vi kommer tett på familien i front. Musikken er idyllisk og en liten ynglingsbit minner om en versjon av Riz Ortolanis musikkspor for Cannibal Holocaust bare med koreanskinspirerte toner. Ellers får vi også en mengde lyse musikktoner i andre varianter som er med å ramme inn filmen og gi den varme.

Mianri er lys på overflaten, men vi skjønner at det ligger problemer og ulmer under overflaten. Vi ser at faren er en sta og drømmende type som ser for seg en lys fremtid på landet sammen med familien sin. Kona ønsker mer en ‘vanlig’ tilværelse som alle andre og bo under ordnede forhold. Vi får se hvordan familien klarer seg i USA og vi blir vitne til alle de rare amerikanerne de møter på sin vei som den spesielle naboen som alltid roper halleluja og Jesus på innpust og utpust hele veien. Og så kommer også bestemor fra Korea for å bo med dem. Hun lukter rart og ligner ikke på en ‘ekte’ bestemor, synes barna i familien.

Filmen ble nominert til hele seks Oscarpriser blant annet for beste film, beste regi og beste manus og vant for beste kvinnelige birolle. Filmen er både underholdende, morsom og lun om hverandre. Vi får se at den koreanske familien virkelig må jobbe hardt for lykken sin og at ting ikke glir enkelt for dem i deres forsøk på å søke lykken hos Onkel Sam. Det er kult å se hvordan rollefigurene i filmen virkelig kan bite fra seg, også den hjertesyke sønnen i front som tørr å si i fra når han ikke er komfortabel med noe. Det at karakterene føles interessante og naturlig gir dem særpreg. Og den ‘supercrazy’ bestemoren er også med på å gjøre bildet komplett for underholdningen.

Liker hvordan filmen føles både nær, ekte og troverdig i måten den utspiller seg på. Vi får fortalt en historie om vanlige folk i aksjon i hverdagen. Skuespillerne gjør en utmerket innsats i alt fra barneskuespillerne Noel Cho og Alan S. Kim som er et funn i seg selv. Yuh-jung Youn spiller bestemoren på en veldig skrudd måte som skaper mye underholdning i filmen. Will Patton spiller den religiøse snålingen. Steven Yeun og Han Ye-ri spiller foreldrene på en solid måte i filmen som selveste Brad Pitt har vært med på å produsere.

Konklusjon
Alt i alt føles Minari både hjertevarm og engasjerende å se. Filmen skårer høyt på å skildre vanlige folk på en underholdende og sjarmfull måte. Det gjør Minari til en helt spesiell film jeg elsket å se. Den er både vakker å se på og innholdet er interessant skildret. Den utradisjonelle karakteren som bestemoren representerer og binder oss sammen med barna i filmen gjør dette ytterst fengslende å se på. Yuh-jung Youn kjører showet og er Oscarprisen verdig. Hun blir et slags naturlig midtpunkt, selv for en birolle å være. Regien til Lee Isaac Chung er svært vellykket. Det gjør at Miari innfrir forventningene. Jeg ruller en veldig sterk femmer på terningen for denne sjarmerende, fine, varme og sommerlige filmen.

[ Jeg så filmen med abonement på TV2 Play ]