|
Film: Bus Stop (1956)
Kategori: Romantisk drama, komedie
Land: USA
Regi: Joshua Logan
Spilletid: 96 min
Mediarating:
4 av 6 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Klikk eller trykk for å vise kritikker (9 kritikker)
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Anmeldelsen:
Lyst til å se en fascinerende utdatert film?
Publisert: [ 4. Juni 2025 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Terningkast:
Ingress: Cowboyen Bo reiser fra ranchen han er vokst opp på og til storbyen for å delta på et skikkelig amerikansk rodeoshow. Underveis møter han på nattklubbdanserinnen Chérie som han faller hodestups for. “Problemet” til Bo er imidlertid at han aldri før har vært med en kvinne, og stakkars Chérie får føle på kropp og sjel hvordan denne hardbarkede, røffe og lite subtile mannebabyen egler seg inn på henne på ulike vis. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Anmeldelse: Bus Stop fra 1956 kunne like gjerne hett “How to marry an unwilling chanteuse”, eller “How to catch a woman, ranch style”. For altså... for en vanvittig fascinerende utdatert Hollywood-skrøne dette er! En film så åpenbart fra en annen tid, sted, kultur og moral, at den både blir et produkt av og en kritikk av sin tid. Dette gjør at den svinger mellom romantisk komedie og et psykososialt mareritt, på én og samme gang. Bus Stop blir dermed til en forstyrrende, men samtidig også uimotståelig interessant og fascinerende filmopplevelse i dag. Cowboyen Bo Decker (Don Murray) er som en karikatur og et oppsop av gammeldags maskulinitet: utemmet, naiv, eiesyk – og samtidig helt ute av stand til å forstå Chérie som et menneske med egne drømmer og grenser. At filmen forsøker å selge dette som en slags romantisk reise, er like fascinerende som det er foruroligende. Murray ble for øvrig Oscar-nominert for sin rolle, og han spiller forsåvidt godt denne tullingen av en klovn. Om Murray er god og campy underholdende overdrevet, er Marilyn Monroe i rollen som Chérie fantastisk! Her føles hun nemlig mer sårbar og menneskelig enn i noen annen rolle hun spilte. Hun spiller Chérie med et subtilt alvor som liksom peker ut over filmens skrullete rammeverk og mot en dypere fortelling om kvinnelig angst og kamp for selvstendighet i en kultur som ikke vet hvordan den skal håndtere det. Det er derfor egentlig ganske underholdende å se Bo som bokstavelig talt lazzoer inn Chérie inn i dette tvangsekteskapet av en film. Som filmhistorisk dokument over holdninger, kjønnsstrukturer og ikke minst amerikansk kultur, fra en svunnen tid, blir dette egentlig en ganske så interessant opplevelse - en film som selv ikke vet om den er et eventyr, eller en advarsel. My, oh my! |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||