---

Terningkast:


Ingress:

Vi skal tilbake til 1980-tallet i Oslo. Der vokser vennene Wasim, Riaz og Munawar opp. Allerede i barneskolealder blir de rekruttert av den pakistanske gjengen East Side Crew. Gjengen blir ledet av de nådeløse karene Saddiq og Khalim. Gjengen kjemper om posisjon i det store herionmarkedet i Oslo. De kjemper om territorier mot en tidligere samarbeidspartner ved navn ‘Kula’. Vi følger Wasim som først synes gjengen er en velsignelse, men etter hvert spiser gjengen opp, både ham, vennene og familien...

Anmeldelse:

Det hele begynner med noe som ser ut som et gjengopprør ute i skauen. Der blir en pakistaner bedt om å drepe sin beste venn. Men så dykker vi tilbake i tid og får hele historien forfra. Alt blir fortalt av hovedpersonen selv, med fortellerstemmen til komiker Zahid Ali. Historien begynner i 1982. Vi får beskrevet at det tok 100 år å gå ned gata, fordi faren kjente alle alle pakistanerne og måtte snakke med alle sammen. Wasim, Riaz og Munawar blir sett på som utenfor det norske samfunnet fordi de var pakistanere og gikk med rare klær som faren kjøpte kun på tilbud og uten å tenke på hva de andre barna gikk i. De ønsket respekt og derfor ville de å bli med i gjengen til den farlige Saddik.

Dette er en av de første gangsterfilmene fra Norge. Filmen viser ting slik de godt kunne vært. Dette er en fiktiv film og handling. Filmen forklarer litt om hvordan gjengene i Oslo kan ha operert på 1990-tallet. Vi får et innblikk i Oslos undergrunnsverden. Barna i front går den kriminelle løpabanen. De starter tidlig og går dypt inn i gangstermiljøet. Det går i narkotikaimport med mer. Vi får se rivaliseringen mellom gjengene. Pengene fløt og de tjente mer penger enn de kunne bruke. De andre pakkisene som opererte lovlig så de på som tapere.

Zahid Ali er stemmen til hovedpersonen og så spilles Wasim av Habib Ur-Rahman Manzoor som liten og Emil Marwa som voksen. Dette grepet fungerer fint og føles definitivt som et helhetlig og godt valg. I andre sentrale roller treffer vi Jan Sælid som Kula, Daud Mirza som Saddiq og Elyas Mohammed som Khalid, i tillegg til unge skuespillere som Assad Siddique og Leon Bashir. Filmen er produsert av John M. Jacobsen og filmselskapet Filmkameratene A/S. Ulrik Imtiaz Rolfsen sitter i registolen og gjør her en imponerende solid debutfilm som slår deg hardt i magen. Filmen er godt fotografert og har et proft preg på gjennomføringen.

Tittelen Izzat har en dypere mening, og betyr ‘ære’ på urdu. Filmen er solid fortalt med et manus av Leon Bashir og Ulrik Imtiaz Rolfsen. Vi får absolutt inntrykk av en gangsterverden gjennom filmen. Dette er profft laget og filmen har masse gode actionscener med spennende handling. Det er en solid nerve i filmen og dette er veldig underholdende. Alt er brutalt skildret, slik en slik film bør være for å vise konsekvenser av grove handlinger i et tøft miljø. Gangsterne lever farlig. Det blir en del scener med tortur og ubehagelig vold.

Konklusjon
Ulrik Imtiaz Rolfsen har laget en bunnsolid gangsterfilm som selv med 2025-briller treffer og underholder stødig. Jeg får også litt vibber til Martin Scorseses mafiafilmer som regissør Rolfsen nok er influert av. Det er godt driv i filmen og du får en del kule tvister. Alt er lagt opp uten at du vet hva som skal skje. Det er ikke lett å si hvordan dette vil gå til slutt og selve slutten leverer også varene. Filmen kan minne litt om Aksel Hennies Uno, men bare at dette er et mer gangsterpreget portrett og et unikt blikk på en pakistansk gjeng og en spennende historie om alvorlige konsekvenser av innblanding i et slikt miljø. Ikke bare for den som er med, men også de rundt deg av familie og venner. Jeg ruller en svak femmer på terningen for en norsk gangsterfilm som sitter som den skal.

[ Jeg så filmen på DVD fra samlingen min, men den kan også leies på TV2 Play, Apple TV og SF Any ]