---

Ingress:

Vi følger skattejegeren Ben Gates som er på jakt etter den største og mest legendariske skatten av dem alle som går tilbake til Tempelriddernes tid. Skatten skal være skjult for alle, men det skal være et kart på baksiden av Uavhengighetserklæringen. Men det er ikke enkelt å komme til for å undersøke det dokumentet og de legger en vill plan for å ‘tyvlåne’ dokumentet med sin assistent Riley. Dette ranet går ikke helt etter planen og snart blir de jaget av FBI rundt hele kontinentet samtidig som Gates og hans team prøver å finne ledetråder til å finne skatten. Men de har liten tid og får ikke jobbe i fred, for Gates tidligere forræderske makker som prøver å slå kloen i skatten. Det blir litt av en skattejakt…

Anmeldelse:

Jon Turteltaub har regien på filmen. Han står bak en rekke kule filmer som inkluderer filmer fra 1990-tallet som Mens du sov, Fenomenet og Kalde rumper. National Treasure har blitt en aldri så liten klassiker som er laget for 20 år siden. Jeg husker at jeg synes filmen var litt fordummende da den kom, likevel har filmen vokst litt på meg siden. Den er jo selvsagt helt useriøs og fjærlett actionunderholdning, men det er noe av det man trenger innimellom. Alt er utført som en vanvittig og eventyrlig skattejaktfilm som minner om en blanding av Davincikoden, Indiana Jones og Ocean’s Eleven eller en slags form for The Goonies, bare for ‘voksne’. Produsenten for filmen er ingen ringere enn Jerry Bruckheimer.

Filmen er ganske morsom til tider og det humoristiske preget gjør at dette føles ganske så sjarmfullt. Sammen med skattejakten danner det en kul atmosfære for filmen. Du har garantert ikke sett en villere skattejakt noensinne. Våre menn og kvinner i front må virkelig bruke de små grå for å finne denne skatten som de fleste ser på som en konspirasjonsteori. Liker hvordan rollefigurene fremstår. Det blir omtrent som å se århundrets skattejakt der de ikke gir opp, selv om det ser aldri så mørkt ut. Dette er til og med et par hakk mer skrudd til enn Indiana Jones. Og som alle slike filmer, så har også filmen sine 'badguys' og her er Ian den store stygge ulven og han som til stadighet jager og jager vår mann Ben Gates.

Det er et kult skuespillerteam samlet for National Treasure. I front for filmen finner vi Nicolas Cage i hovedrollen og hans team bestående av Sean Bean som Ian, Diane Kruger som Abigail Chase og Justin Bartha som Riley. I andre mindre roller treffer vi kule og rutinerte Hollywoodskuespillere som Jon Voight, Harvey Keitel og Christopher Plummer. Dette ble laget i en tid der Nicholas Cages karriere var litt på hell, men han fremdeles var et stort navn. Cage spiller en grei rolle på sitt særegent vis og er et fint anker i front for filmen.

Konklusjon
Dette er forsøk på smarte skattejegere i en ellers så lett og tanketom film full av masse action og moro. Filmen har en god del skattejaktklisjeer og andre triks og actionelementer som er brukt før. Du får biljakter, tullete vittigheter, masse ting som skjer i siste sekund og noen store eksplosjoner. Det gjør at filmen føles noe formelbasert, og det er grunnen til at jeg ikke var så glad i den første gang jeg så filmen. Folket elsket filmen og det gjør at det ble laget en oppfølger.

Denne var ikke så dum som jeg husket den, men om du er var for actionklisjeer, ofte brukte fortellergrep og en historie som ikke henger helt sammen på et vis, annet enn i moderne eventyr, så er dette bare å styre unna. Likevel skal National Treasure ha for at den er ganske folkelig og på et vis fenger og prøver å kjøre en sjarmoffensiv av en cheesy, uavhengig ‘underholdningsærklæring’, for å bruke et moment filmen kunne kjent igjen. Jeg ruller en sterk firer på terningen, og presiserer at dette mangler det siste lille ekstra giret før dette helt kan kalle seg en vaskekte klassiker i samme åndedrag som de største gutta i klassen.

[ Jeg så filmen med abonnement på Disney+ ]