( + )

Vi følger Mariam som er vokst opp på bygda i Vinstra. Hun flytter til storbyen Oslo etter at faren hennes dør. Der skal hun bli kunstner, men i realiteten blir det mer fest og moro enn kunst på programmet i Oslo. Plutselig får hun en telefon fra storesøster Katrine, som ringer og sier hun må komme hjem til Vinstra med det samme. Faren deres skal begraves på nytt, siden urnen til faren var byttet med en annen i den forrige begravelsen. Mariam vil egentlig ikke dra hjem, men storesøsteren Katrine vil ikke sitte med ansvaret for begravelsen alene. Det er duket for et nytt møte med fuckings bygda for Mariam…

Filmen har en god grunntanke og ide, men det er ikke så mye utvikling i filmens historie. Den begynner dog med et klimaks der Mariam begynner å le i farens begravelse fordi hun er litt for rusa. Da begynner vi å tenke at noe er galt i familierelasjonen. Så får vi se ting fra Mariams perspektiv. Liker hvordan filmen fremstiller bygda. Vi får se at Mariam har et behov for å komme seg bort fra bygda, selv om kunstnerlivet virker mer som en unnskyldning for å komme seg bort og at hun egentlig flykter inn i dopet mer enn kunsten.

Vi ser ting fra Mariam sin synsvinkel i filmen. Mariam virker som en ustabil rollefigur i starten. Hun har rosa hår. Tar dop. Når søsteren ringer henne, så prøver hun å få penger for å komme hjem for å være med i farens begravelse. Mariam tar ikke ting så seriøst og hun latt søsteren sitte igjen med alt ansvaret etter farens død. Hun har også endret dialekten sin, men når hun kommer ut på bygda og tar opp kontakten med gamle kjente, begynner vi å skjønne mer av det som gikk galt for Mariam på Vinstra. Jeg skal ikke avsløre annet enn at det er mer enn familierelasjoner som gjør at hun dro til Oslo.

Regien er ved Frøydis Fossli Moe som gjør sin spillefilmdebut med Fuckings bygda. Frøydis har regissert en rekke kortfilmer siden 2018 og ser ut til å være en produktiv filmskaper. Jeg vil berømme denne filmen for at den har blitt så bra ut av et budsjett på noen tusen kroner den fikk i støtte. Dette viser at det går an å lage god film på vilje og innsats, selv om dette må ha kostet både blod, svette og tårer å ferdigstille. Filmen ser også svært bra ut. Fotoet er oversiktlig med flere lekne kamerabevegelser. Det er mye fokus på rus i filmen. Liker hvordan filmen beskriver rusen i scener under vann med blått lys. Det er mye fargede lys på utesteder. Og når vi kommer ut på bygda, så er det bra idyllisk. Du får litt byen versus bygda i filmen.

Konklusjon
Dette er en fascinerende film som starter med at vi ikke vet hvilket forhold de to søstrene hadde til faren. Det er også et stort mysterium hvorfor Mariam ikke er så glad i bygda og familien sin. Så lurer vi på hvem denne faren er. Dette er et bra drama. Filmen er bra kunstnerisk. De søstrene bånder mer når de er hjemme. Det er sommeridyll på bygda. Du begynner helt i mørket og gjennom filmen får du mer og mer inntrykk av hvordan Mariam har forhold til bygda og historien bak alt. Det kommer mange gamle minner opp. Filmen er veldig nedpå og rolig hele veien og svært stemningsskapende. Terningkastet ligger og bølger mellom fire og fem på terningen, men jeg velger å gi en knallsterk firer for en film som overrasket meg stort og hadde mye å by på, men mangler det siste lille ekstra som kunne løftet dette opp enda et hakk. Likevel er dette mer enn godkjent og Frøydis Fossli Moe har klart å lage en imponerende film nærmest helt på dugnad og kjærlighet.

[ Jeg så filmen på NRKs Nett-TV ]