---

Ingress:

Toula er blitt godt voksen og lever sammen med drømmeprinsen sin. Denne gangen går ferden til Hellas og det er en fin måte å fortsette historien og få oppleve den greske familien mer på hjemmebane. Storfamilien til Toula drar til Hellas på tur for å levere dagboken til den avdøde faren hennes videre til familien som fremdeles lever på barndomstedet der faren vokste opp. Det blir en reise mot opphavet og der generasjoner møtes og selvsagt blir det feiring av kjærligheten…

Anmeldelse:

Dette er tredje omgang med mitt store fete greske bryllup 3. Vi kommer tilbake til alle de kjente og kjære rollefigurene som vi husker fra første film, som også dukket opp i andre. I tredje film er faren i familien dog død. Dette er jo litt hjertevarmt og ganske ufarlig i sammensetning og innhold. Romantikken står litt i sentrum og binder filmen sammen. Vi får se kjærlighet i forskjellige generasjoner og med det får vi oppleve hvordan hovedpersonen opplever å bli eldre og få en voksenplass i storfamilien. Moren begynner å bli dement og limet i familien er forsvunnet bort. De som er igjen prøver å holde hjulene i gang og gi liv til den en gang så stolte greske storfamilien. Og selvsagt blir det også tradisjon tro også et nytt bryllup der ungdommen gifter seg på gresk vis.

Tredje film begynner litt mer satt enn den første. Igjen spilles det på den greske familien og hvor rar de er i forhold til resten av samfunnet, men for dem er dette normalt. Vi får også gresk musikk i massevis i filmen. Igjen er det mye humorpoenger ut av at mange ord kommer fra gresk og noe humor som går på den store stoltheten av å sette grekerne i sentrum for det meste i samfunnet. Filmen pisker opp stemningen med mye jubel for småting, som at de klarer å tenne i peisen eller at de er ute å plasker og bader i vannet.

Igjen er det filmskaper Nia Vardalos som står for manuset som hun har levert med stor suksess og sjarme i første filmen og delvis i andre film. Denne gangen virker det som hun har gått litt tom. Hun har også satt seg selv i registolen og der sitter hun godt, uten at dette blir en storfilm på noen som helst måte. Til det er dette alt for tamt og fantasiløst. Filmen er okei skrudd sammen med tanke på regi og har et gyldent solfylt preg over fotoarbeidet som får filmen litt til å skinne i små perioder.

Konklusjon
Dette var ikke det helt store. Joda, det er koselig nok, men humoren mangler kraft og det skjer jo nesten ikke en ‘dritt’. Sjelden har jeg sett en mer tafatt film på det punktet. Med andre ord, en oppfølger som mangler både driv og filmen er ikke morsom nok. Det er et ganske lavt tempo i filmen og med varm og koselig stemning. Filmen har fint lite å spille på utover stemning og varme. Humoren er langt under par i de andre filmene. Det gjør at denne filmen halter litt og blir bare ‘nestenbra’. Det er lange partier der gresk dansemusikk velter ut av høyttaleren og skaper god stemning i mangel på at det skjer noe ellers i filmen. Dette mangler litt manus og innhold som kunne spritet opp inntrykket.

Med andre ord er denne tredje filmen bare en skygge av seg selv i forhold til den sjarmbomben første film gav oss og delvis også andre omgang. Filmskaper Vardalos har med andre ord tatt for lett på oppdraget med å gi oss tredje omgang. Jeg synes nesten jeg er litt snill som gir filmen en svak treer, og det er mesteparten fordi filmen er fint laget og mange filmatiske elementer klarer å skygge over at innholdet føles alt annet enn rikt. Du skal like de andre filmene ganske mye for å omfavne tredje omgang varmt. Jeg sier ikke at filmen er dårlig, bare mindre engasjerende og litt uferdig i plottet. Det er mer et skall på innholdet mer enn et ferdig manus.

[ Jeg så filmen med abonnement på Netflix ]