---

Ingress:

En middelaldrende mann blir skutt på sjøen og kommer seg i land, der en lege tar hånd om ham. Han husker ikke navnet sitt. Legen observerer at han kommer seg raskt fra skader og har flere arr fra andre kuler. Han har eksepsjonelle evner og reflekser. Men selv om Jason Bourne, som han heter, ikke husker så mye, så er det en mengde folk som kommer etter ham for å drepe ham. Er dette en konspirasjon, eller hvordan henger dette sammen? Hvorfor er Bourne en så populær skyteskive?

Anmeldelse:

Dette er en BBC-produksjon. Miniserien bygger på Robert Ludlums roman The Bourne Identity fra 1980. Det hele varer i tre timer, så man må ha god tid for å se dette. Det hele begynner ganske likt med den første Bournefilmen. Men i motsetning til filmen er det ikke et veldig høyt tempo i serien, men det er noe action mellom slagene. Det er veldig intens musikk til tider, også der det ikke hadde trengt å være det, men det fulgte tiden serien er laget under. Likevel har denne serien noe for seg og er en en kul spionserie.

Det er ikke det høyeste drivet i serien, men dette er ganske greit for sin tid. Serien er ganske standard filmet TV-produksjon av dette merket. Skuespillet er noe varierende levert. Richard Chamberline, i hovedrollen, er noe gammel til å spille Bourne, men han drar en James Bond-alder og tror folk før i tiden tenkte at folk sent i 1950-årene lett kan spille godt i actionserier. Dette minner også litt om James Bond, særlig når Richard Chamberlain spiller. Chamberlaine spiller en jentefut. Han er en god person, men også en leiemorder. Det gjør han ganske spiselig for oss å følge.

Serien er bra spennende. Det er mye nærkamp i slåssingen. Slagene er med flat hånd og ikke knyttneve. Det ser litt rart ut, men det er slik man gjorde det før. Ellers er actionscenene ganske grei kvalitet for å være TV-serie. Det blir også en kjærlighetshistorie i filmen, selv om den føles noe tilgjort. Sexscenene ser ganske ømme ut, men også temmelig kunstig, uten å avsløre noe særlig hud. Dette beskriver en helt egen tid. En tid der kvinner fant seg i det meste med menn, og de synes at svært hårete brystkasser var ultrasexy.

Dette fungerer som en noe tammere versjon av filmene. Likevel må jeg si dette har tålt tidens tann ganske greit. Du merker at innholdet begynner å dra på årene, men det er ikke direkte plagsomt og langt bedre enn det meste annet jeg har sett fra samme tid, laget for TV. Jeg føler at miniserien klarer å engasjere meg bra når man først kommer inn i handlingen. Det virker som Bourne før var mer programmert drapsmann, men nå handler han på egne instinkter.

Film vs miniserie
Filmene følger serien ganske bra. Du får litt av den samme stemningen og måter å bygge action på. Den ser også litt lignende laget ut også, bare at filmene er kulere filmet og klippet. Selv om Chamberlain er en stødig skuespiller, er nok Matt Damon et bedre anker som Jason Bourne. Serien viser i alle fall at Bourne-konseptet hadde en del for seg, og med det skjønner jeg godt at man ønsket å gjøre Hollywood-film av dette.

Skurkene er litt tilgjort onde, men ikke mer enn det som var vanlig på TV denne gangen. Med andre ord får du en grei agentserie med flere forskjellige fraksjoner som Bourne må nøste i hvordan alt henger sammen. Han må selv finne ut av hvem som er gode og hvem som er ute etter å knerte ham, samt utnytte alle de i mellom der, som han kan få informasjon om agentfraksjonen Treadstone og med det finne ut om sin egen fortid og hvem han egentlig er og hva han har bedrevet før han fikk amnesia.

Konklusjon
I starten er serien tregere, men den får mer moment i handlingen underveis. Mot slutten blir dette mer og mer spennende. Det er et vanskelig oppdrag for Jason Bourne, og han utfører det solid, selv om han er nære på mange ganger å bli terminert. Heldigvis holdes illusjonen om at Bourne er mulig å stoppe og at han møter en del forsvar og må være forsiktig med hva han sier og gjør. Heldigvis er Jason Bourne ganske smart og lærer raskt. Han er god på å ta koblinger, tåler mye juling og er vanskelig å ta helt ut. Han er nesten som en superheltagent å regne.

Alt i alt er dette god gammeldags underholdning. Det er også en serie som i sin samtid må ha vært en ganske så kul sak for TV-mediet. Du får en ganske så spenstig spenningsserie med et relativt kult konsept. Filmen er dog bedre, men det er noe magi i å se Richard Chamberlines Bourne også. Det åpenbares også at serier har kommet noe videre i produksjonskvalitet gjennom årenes løp, men jeg vurderer serien for det den er. Inntrykket holder til en solid firer på terningen.

[ Jeg så serien hos en kamerat ]