---

Ingress:

Filmen har et enkelt og direkte voldsomt premiss. Og det er at Marin sliter og vil ikke leve mer og har hatt selvmordstanker siden hun var 12 år gammel. Hun er psykotisk og planlegger å ta sitt eget liv på 29-årsdagen sin. I dokumentaren treffer vi søsteren Wilde og noen av de andre rundt Marin, der de reflekterer om tiden før og etter selvmordet.

Anmeldelse:

Alt starter i 2022 da Marin har tapt kampen mot sin bipolare lidelse. Historien handler om to søstre med sterkt bånd. Filmen handler om temaer som å slite psykisk, selvmord og samt sorg og savn. Storesøsteren Wilde mister sin kjære søster Marin og sliter i tiden etter med både en sterk savn og depresjon. Wilde står som en av manusforfatterne til filmen og den handler om hvordan tiden er etterpå og prøvelsen det er å sitte igjen med depresjon etter at hull i livet etter at søsteren er borte. Vi får også se noen videoklipp av søsteren Marin når hun forteller om at hun skal ta selvmord. Filmen stiller også spørsmål som: Kan man akseptere at noen ikke ønsker å leve lenger?

Dette er en sterk og god film for de som har opplevd psykisk sykdom selv. Hvis du har kjent psykisk sykdom på kroppen og har hatt selvmordstanker er dette utrolig treffende. Det er en god del rørende, triste og fine øyeblikk i filmen. Det er noe mystikk i filmen i at det ikke får beskrevet helt hvordan Marin hadde det i livet sitt før selvmordet. Dette handler mer om de rundt Marin og åpenbart av respekt for familien og personvernet til Marin, så får vi ikke hele bildet. Vi får se hvordan Wilde virkelig prøver å bearbeide alt. Vi får heller ikke vite hvordan opptakene rundt det planlagte selvmordet virkelig er gjennomført og det etiske rundt det.

Filmen er laget av dokumentarfilmskaper og produsent Sigve Endresen. Han er en dokumentarfilmskaper jeg har veldig sansen for. Gjennom hans filmer som ‘For harde livet’ fra 1989, ‘Store gutter gråter ikke’ fra 1995 ‘Leve blant løver’ fra 1998 og ‘Generasjon Utøya’ i 2021, har han gitt rørende og fine øyeblikk i mange forskjellige tragiske skjebner og dette er nok en film som er ganske nitrist i premisset. Det er også litt spesielt at utgangspunktet for filmen starter med at vi får høre om selvmordet. Føler at filmen inneholder en del etiske problemstillinger på flere vis. Kjenner også igjen måten musikken er skapt i filmen for å skape stemninger på lignende måte som Endresen har gjort i andre filmer.

Konklusjon
Vi kommer tett på familien og de rundt Marin og samtidig skjønner vi at Marin må ha hatt det vanskelig, og dette er litt lignende som Ibelin, selv om døden til Ibelin ikke var selvpåført. Det er også flere kjente personer med i filmen, men det er Wilde og hennes søskenforhold til Marin som står i sentrum uten at de kjente fjesene blir introdusert. Det er sterkt å være vitne til begravelsen til Marin og flere andre øyeblikk i filmen. Vi ser også at personer i filmen bruker litt galgen humor og prøver å avvæpne situasjoner med humor.

Det rører meg dypt å se filmen og det er vanskelig å skulle bedømme filmens kvalitet fordi dette handler om så voldsomme ting. For min del heller jeg mest mot en svak femmer, fordi dette har såpass mange kvaliteter og at dette kan være en viktig film for mange. Selv om filmen for noen kan oppfattes som litt småproblematisk i måten den beskriver selvmordet på som en løsning for Marin, men skjønner at dette uansett ikke har vært lett og en nærmest umulig oppgave for alle rundt Marin.

[ Jeg så filmen gratis på filmotekets streamingtjeneste ]