---

Ingress:

Vi følger ungdomsjenta Tale som er med i en teatergruppe. De blir lei av det vanlige dyrestykket de spiller og prøver seg på noe mye mer ambisiøst. Valget faller på et stykke av dramatikeren Jon Fosse. Tale klarer også å overtale den store skuespilleren Lars Nyqvist til å instruere dem. Nyqvist er overbevist om at de trenger en ny gutt i gruppen og valget faller på fotballspilleren Vegard, som blir nødt til å være med i stykket for å ikke bli anmeldt for forsøk på voldtekt. Det synes Tale er en dårlig ide, men så begynner Tale å henge med fotballspilleren på fritiden…

Anmeldelse:

Det er uventet å få en ungdomsfilm om en nynorsk dramatikers tekst som er premisset. Dette er en klassisk historie om ung kjærlighet. To stykker som først hater hverandre, finner etter hvert mer og mer tonen. Men selv om filmen beskriver dette usannsynlige forholdet, så føler jeg ikke filmen gir oss nok forklaring på hva som egentlig skjer. Hvorfor begynner fotballidioten å tines opp for en teaterskuespiller som ikke er i hans liga? Vi ser jo at Tale faller for ‘feil’ fyr, men jeg fatter ikke helt hvorfor. Det er ikke mye kjøtt på beinet på det punktet, annet enn at kjærlighet kan gjøre en blind noen ganger.

Liker rollefigurene i filmen som virker bra, levende og troverdig. Eili Harboe er flott i front for filmen. Hun gir mye av seg selv i rollen, og gir oss en sårbar og fascinerende rolletolkning av tale. Harboe gjør mye av jobben selv for å sjarmere og kjøre showet, men også etablerte skuespillere som Kristoffer Joner og Rolf Kristian Larsen gir henne backing og trygghet. Liker det livaktige filmfjeset til Eili Harboe med de brune øynene. I den andre hovedrollen som førstelskeren Vegard finner vi Øyvind Larsen Runestad. Han spiller den enkle fotballgutten som motvillig blir med i stykket.

Regien på filmen blir levert av Stian Kristiansen, kjent for filmer som Mannen som elsket Yngve og Jeg reiser alene. Dette er den første filmen der Kristiansen ikke bruker Tore Renberg-materiale som utgangspunkt for filmen, og har i stedet skrevet manuset selv. Og det er et friskt manus med mye interessant i historiefortellingen. Dette er dog ikke veldig revolusjonerende, og det følger de vanlige konvensjonene for sjangeren, men samtidig er filmen ganske levende fortalt og med flott sjarme med ungdommene i stykket som krydrer både teaterforestillingen og gir mye sjarme tilbake til filmen. Alt er flott fotografert av Trond Tønder som gjør en super innsats for å få dette til å fremstå som stor filmkunst. Det er også ganske kul glød i bildet og dette ser helproft ut.

Konklusjon
Det er kjekt å se at en norsk film lykkes og dette er en fin ungdomsfilm. Eili Harboe er helt fantastisk i hovedrollen. Hun leverer i hver eneste scene og gjør dette ytterst levende. Regien til Stian Kristiansen er også med på å løfte dette til en kul film. Premisset er litt annerledes og jeg liker også at Kristiansens historie engasjerer meg. Jeg omfavner det filmen gir meg, selv om teateropplegget byr på noen stive replikker, som nok er ment å være slik for å beskrive amatørteatermiljøet. Filmen var heller ikke slik jeg så den for meg på forhånd og dette leverte på flere plan. Mannen som elsket Yngve er bedre, men jeg ruller en forsiktig femmer på terningen og gir dette en fin anbefaling for deg som liker det norsk film har å by på.

[ Jeg så filmen på NRKs Nett-TV ]