---

Terningkast:


Ingress:

Det er ikke bare vår verden som er synlig og tilgjengelig for John Constantine (spilt av Keanu Reeves), detektiven med røtter i det okkulte. Med sjelen gitt til helvete på grunn av at han skal ha forsøk å ta sitt eget liv er engler og demoner en del av hans hverdag. Når han så blir kontaktet av en kvinne som ønsker å finne ut av sin søsters død, får de ferten av noe større som angår himmel og helvete og en krig i emning hvor menneskene befinner seg midt i kryssilden.

Anmeldelse:

Nå om dagen så håper DC på at hele deres superheltunivers skal få den nye våren de søker etter og bli en gigant når de snart er premiereklare med «Superman». Det var likevel en tid da DC Comics hadde noen kule filmer som ikke var innlemmet i et og samme univers, uten tanker og ideer om morgendagen. En av de filmene som kom ut på den tiden, og som ble en liten kult-hit (som faktisk det snakkes om at skal få en oppfølger snart) er «Constantine». Ja, Keanu Reeves (kjent fra filmer som «The Matrix» og «John Wick») som har kontakt med jorden og helvete og opererer på begge sider for å sørge for at helvete ikke er overfylt av onde krefter som ønsker å finne plass på jorda.

Tullete opplegg? Joda, det er litt tullete dette greiene her, og sett med dagens øyne så er jo ikke akkurat spesialeffektene spesielt imponerende heller. Med det sagt, så har jo filmen aldri sett bedre ut enn det gjør nå på 4K-formatet. Ja, manglene blir enda litt mer fremtredende med dette formatet, men alt annet ser jo utvilsomt ganske lekkert ut. Det er også litt notalgi knyttet opp med ting som den gang irriterte meg litt – slik som at Keanu Reeves rollefigur snakker amerikansk når han i tegneserieform er erkebritisk eller at de valgte Rachel Weisz (kjent fra «The Fountain» og «The Mummy») med en litt halvhjertet amerikansk aksent i stedet for å velge en skuespiller som faktisk har riktig morsmål. Men da har jeg ikke kommet inn på kronen på verket som er Peter Stormare (kjent fra «Fargo» og «Until Dawn») som selveste djevelen – en rolle han både mestrer godt og leker seg fint med.

Regien har egentlig Francis Lawrence (mannen bak flere Hunger Games-filmer og «Red Sparrow») grei kontroll på, men det er materialet som ligger helt i bunnen her som virkelig fenger meg. Jeg synes Hellblazer-tegneserien er en heftig og litt annerledes tegneserie hvor helten er antihelt av beste sort. Det visuelle i tegneserien er heftige saker, men det er ikke alltid noe jeg kjenner i denne amerikanserte versjonen. Lawrence og hans team har definitivt tatt seg noen friheter langt på utsiden av det vi senere fikk se den ganske så ålreite serien «Constantine» hvor de fulgte tråden og det kunstneriske ved tegneserien Hellblazer.

Konklusjon:

Alt i alt så var dette en superfet tegneserieadapsjon da den kom ut for 20 år siden. Bortsett fra at Keanu Reeves ikke er blitt stort eldre på de 20 årene, så har jo filmen tapt seg litt selv om vi nå får se filmen på sitt aller beste både når det gjelder bilde og lyd på 4K-disk. Vi kommer likevel utenom at en film som hviler tungt på effekter og CGI taper seg når det går 20 år, men det er uansett ikke grunn nok til at jeg ikke koser meg med filmen nok en gang – 20 år etter at jeg så den opptil flere ganger. Fortsatt går det rykter om oppfølgeren i Hollywood, men enn så lenge får vi bare ta til takke med denne litt bortglemte tegneseriadapsjonsperlen som gir meg nok glede til å rulle en enkel (men god) firer på terningen.