Det er sommerferie. Vi følger to søstre som flytter med foreldrene sine til en blokkleilighet i et tettbebygd strøk nær Oslo. Ida er 9 år gammel og finner en ny venn i Ben. Den autistiske storesøsteren til Ida begynner å være med Aisha. De leker sammen som alle andre barn gjør. Men det som begynner som en uskyldig lek, blir mer og mer mørkt rundt barna. Velkommen til en lek med konsekvenser der barna ikke er så uskyldige som de ser ut som…

Filmskaper for filmen er Eskil Vogt. Han begynte sitt filmvirke med å være manusforfatter på Joachim Triers filmer sammen med ham. Blind ble Eskil Vogts første film, og for en film det ble. Derfor gledet jeg meg sykt til å se hva Vogt klarte å stille opp med i De Uskyldige. Jeg skal ikke avsløre annet enn at dette er en film som skiller seg sterkt ut i mengden og leverer varene sine på det ubehagelige planet, som en vaskekte psykologisk thriller. Musikken av Pessi Levanto er med på å sette stemningen i filmen og gi filmen et nærmest skrekkpreget uttrykk til tider. Vi får inntrykk av at dette utvikler seg i det mørke hjørnet.

Alt starter som et drama om barn som leker sammen. Ut ifra dette utvikler alt seg til litt av en thriller. Fotoet er veldig kult. Spesielt med baklengs-fotoet av flyet over blokkene, som beskriver opp-ned-synet fra dissen til jenta i front. Og videre får vi mye kult fotoarbeid i filmen som får dette til å både stikke seg ut og samtidig leke litt med oss som tittere. Liker hvordan kameraet forteller historien om barna som leker. Vi får en rekke forskjellige kule bildeutsnitt der kameraet hele veien er i barnehodehøyde. Det skaper et helt unikt blikk på barna fra deres perspektiv.

Dette begynner ganske så uskyldig. Ut ifra dette utvikler dette seg mer og mer over i det overnaturlige hjørnet. Barnas lek går ut over mange av de voksne. Det er mange svært ubehagelige scener i filmen. Første scene er når de kaster katten fra øverste etasje og ned i kjelleren. Videre er de ute i skogen og den autistiske jenta får en kvist inn i foten og videre får en mor en panne med kokende mat over seg. Videre blir dette mer og mer mørkt, uten at jeg skal avsløre helt hvordan og hva som skjer.

I filmen er det barna som står i sentrum. Det krever en del av barneskuespillerne og de spiller helt utrolig solid i filmen. Rakel Lenora Fløttum spiller Ida på sjarmfullt barnevis. Alva Brynsmo Ramstad spiller den autistiske storesøsteren hennes på overbevisende vis. Sam Ashraf og Mina Yasmin Bremseth Asheim er fantastiske i sine roller som Ben og Aisha. I de voksne rollene treffer vi store navn som Ellen Dorrit Petersen, Morten Svartveit og Lisa Tønne.

Vi ser at barna kjører showet. Barna fremstår som skumle og dette kan minne om litt om en blanding av ‘X-Men’, ‘The Omen’ eller ‘Ondskapens Hotell’ i måten barna fremstår på med en liten dash av måten ‘La den rette komme inn’ bruker barn i handlingen på. Vi ser dog alt i fra barnas perspektiv i filmen og vi blir med inn i deres verden og lek. Alle barna er ganske lukkede og holder mye inni seg. Filmen blir vondere og vondere å se på utover i filmen. Selv om alt begynner utrolig uskyldig, viser det seg at det er mer mørke i noen av barna og det skaper en totalt utrygg atmosfære der ingen kan føle seg trygg.

Konklusjon
Dette er en svært sør og annerledes film. En film som beveger seg inn i de kunstneriske hjørnene. Hvis Hollywood hadde laget dette, så hadde dette vært mye mer voldsomt og actionpreget, men dette fremstår som en film på det naturlige planet. En film som er mer realistisk og troverdig innenfor sitt eget univers. Vi blir tatt med på en reise inn hvordan barn har det når de leker og filmen leker med et barnesinn. Barn er ikke onde, men de kan mangle litt empati for de rundt seg noen ganger og det viser filmen til gangs. Liker hvordan filmskaper Eskil Vogt har skapt universet, konseptet og måten dette utvikler seg på. Med andre ord lykkes Vogt bra med filmen. Og selv om jeg synes at Blind var en jeg likte hakket bedre, så engasjerte De Uskyldige meg ganske mye og det var en direkte ubehagelig film å se og utrolig spennende å se hvordan dette utvikler seg. Det i seg selv er verdt å se filmen for alene om man liker slikt.

[ Jeg så filmen gratis på streamingtjenesten Filmoteket ]