Vi følger ekteparet Charlie og Nicole, som har vært gift i 10 år og bor i New York sammen. De har sønnen Henry sammen. Hun er skuespiller og han jobber som teaterregissør. Nå begynner forholdet virkelig å halte. De tenker å løse ekteskapsfloken selv, men så får begge seg advokater og kampen om oppgjøret blir stadig mer intens og voldsom. Velkommen til skilsmisseoppgjøret der ting blir bitrere enn det hadde trengt å være…

Filmen åpner med at hun og han forteller hva de setter pris på med hverandre. Denne snedige starten får oss til å engasjere oss i ekteparet Charlie og Nicole og vi forstår hverandre bedre. Han setter blant annet pris på at hun åpner lokk på glass med mat i seg og i tillegg er hun hans ynglingsskuespiller. Hun liker at han er kreativ og at han er en god far. De er både kollegaer og er gift. I starten treffer de hverandre, selv om det ikke går så bra. De tolererer hverandre. Hun gråter seg i seng, og han føler seg ukomfortabel med situasjonen som han tror vil gå over.

Det er vondt med ekteskapsbrudd. Dette minner litt om ‘Kramer mot Kramer’ fra 1979, som er en klassiker om en skilsmissesak som traff en nerve i tiden da den kom og meldte seg for alvor på i Oscarløpet og vant hele fem statuetter. Jeg fikk litt av den samme ‘fealingen’ som med ‘Kramer mot Kramer’. Du får en varm, fin og trist skildring av et ekteskap som er på randen av oppløsning. Vi får se hva som gjør at de vil bryte opp, men vi får også oppleve kjærligheten som gjorde at de ble et par og at kjærligheten fremdeles ligger sterkt i dem, selv om de velger å bryte opp. Dette går åpenbart inn på begge og det er advokatene som presser dem til å være fæle med hverandre og gjør prosessen langt mer stygg enn den hadde trengt å være.

Filmskaper Noah Baumbach står bak både manuset og regien for filmen. Baumbach har klart å gjøre dette til en relativt fin film, og det er til og med noe humor og snert i dialogen. Det blir også en bitter kamp når advokatene setter i gang oppgjøret. Jeg liker at Baumbach serverer oss en troverdig kamp mellom to som elsker hverandre innerst inne og bryr seg om hverandre, men som er vokst fra hverandre og ikke tåler hverandre like godt lenger. I front for dramaet finner vi Scarlett Johansson og Adam Driver, som gjør en av sine beste roller og får dette virkelig til å skinne. De gjør sine roller med et stort følelsesregister og med flere lag i skuespillet. Man merker på preget i ansiktet at dette går inn på dem.

Konklusjon
Dette er både fint, melankolsk og morsomt, om hverandre. For min del er dette en av de beste skilsmissefilmene siden nettopp Kramer mot Kramer så dagens lys i 1979. Mye Noah Baumbach tar i blir til gull og dette er intet unntak. Han fortsetter å underholde med sine sterke manus og solide regi. Skuespillet er også av stor klasse og både Scarlett Johansson og Adam Driver ble Oscarnominert for sine roller og Laura Dern vant for beste kvinnelige birolle. Johansson og Driver spiller gnistrende godt og en del av scenene de har sammen er magisk og alt kulminerer i en kranglescene mot slutten. Selve slutten er også vakkert utført der du gråter en skvett. Marriage Story er en kvalitetsfilm som leverer varene og som underholder og engasjerer.

[ Jeg så filmen med abonnement på Netflix ]