---

Terningkast:


Ingress:

Utallige av skrekklegende Stephen Kings bøker er filmatisert. Filmer som Carrie, The Shining, Shawshank Redemption, The Green Mile og IT er nok blant de mest kjente av dem. I 1990 kom også Misery, historien om en fanatisk fan av en kjent forfatter og hvor Kathy Bates spilte hovedrollen, en rolle som ga henne en legendarisk status og en Oscar for innsatsen. 

Anmeldelse:

Stephen King skal ha vært så imponert over Bates at han skrev sin neste bok, Dolores Claiborne, med nettopp Bates i tankene. Og slik ble det også. Kathy Bates spilte igjen hovedrollen da Dolores Claiborne kom i 1995. 

Historien gjentar seg…

Filmen handler om en værbitt, sta og stoisk eldre kvinne som en dag blir anklaget for å ha drept sin arbeidsgiver, Vera Donovan. Dolores har jobbet som Veras husholderske i over 20 år da hun en dag blir sett stående i bunnen av en trapp og over Vera med en kjevle i hånden. Var det Dolores som dyttet henne ned trappen, og hadde hun så tenkt å slå henne ihjel?

Når Dolores blir etterforsket og mistenkt for Donovans død, kommer også Dolores advoktat-datter Selena tilbake til hjemstedet. Hun har ikke vært hjemme og sett sin mor på 15 år, mye grunnet en vond og sår oppvekst, med en alkoholisert far og mye bråk i hjemmet. Historien skal også ha det til at mor Dolores ble mistenkt for å ha forårsaket ektemannen Joes død tilbake den gang. Har Dolores igjen begått et drap, eller er hun enda gjenstand for lokalpolitiets oppgjør rundt fortidens mistanker?

Samtidig som etterforskningen foregår, er forholdet mellom mor Dolores og datter Selena iskaldt og preget av mye bitterhet. Hva skjedde egentlig tilbake i Selenas barndomsår, og er virkelig mor Dolores skyldig i alt familiebråket? 

Som mor, så datter?

Forholdet mor-datter er selve drivkraften og det bankende hjertet som får denne historien til å utfolde seg og vokse på en svært engasjerende måte. Kathy Bates og Jennifer Jason Leigh i hovedrollene trollbinder oss fra første scene. Også unge Ellen Muth som den unge Selena vekker stor sympati og følelser i oss underveis i historien, mens det øvrige castet også oppleves som knallsterkt. 

Er det noe som slår oss underveis i Dolores Claiborne, så er det blant annet at Stephen King ikke bare er “spenningens mester” - han er også knakende god på det menneskelige, psykologiske og emosjonelle rundt sine karakterer. Oppvekst, barndom, familierelasjoner og konstellasjoner er noe som ofte går igjen i hans forfatterskap, og i Dolores Claiborne er psykologien innad i denne lille familien noe som oppleves både sterkt, rørende, men også svært vond og sår. Familie- og partnervold står sentralt, inkludert incest og mishandling. Kathy Bates spiller så godt her at sympati og empati virkelig vekkes til live underveis, ettersom mysteriet avdekkes.

Et av Stephen Kings beste dramaer

Dolores Claiborne er kanskje ikke blant de mest kjente King-filmatiseringene, men jeg vil hevde at den er en av de absolutt beste. Regissør Taylor Hackford (An officer and a gentleman, The Devil’s Advocate, Ray) lagde sammen med manusforfatter Tony Gilroy en grundig, troverdig, emosjonell og psykologisk medrivende historie om en mor og en datter, hvis “fiendeskap” i bunn og grunn ble forårsaket av onde og egosentriske menn. Forøvrig en historie og virkelighet som går igjen dette, gang på gang. Stephen Kings innsikt og evne til å forstå menneskelig mentalitet skinner så godt igjennom i historien at regissør Hackford og Co. må ha hatt svært gode forutsetninger for å lage denne medrivende thrilleren. 

Til slutt fremstår Dolores Claiborne som en beretning om kjærlighet og moderskap, om hva man går igjennom for dem man elsker mest. Hva man ofrer av seg selv, samtidig som motgangen i livet slår deg i trynet, gang på gang. Skal man fortsette med å ta imot slagene som kommer, eller… skal man selv ta affære og stoppe dem?