|
Anmeldelse av New Year's Eve - Film (2011)
|
Film: New Year's Eve (2011)
Kategori: Komedie, Romantikk
Land: USA
Regi: Garry Marshall
Spilletid: 118 min
Datoer:
| 2011-12-09 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 2.6 av 6Keyword:
Jentefilm
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (35 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Kvalmende overfladisk
Publisert: [ 8. Desember 2011 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi følger et knippe mennesker i verdensbyen New York og deres liv når de vikles i hverandre i løpet av nyttårsaften 2011. Noen er lykkelig single, noen stormforelsket, mens andre sliter med hjertesorg og andre problemer. Etter som nyttårsaften kryper mot klokken tolv og det magiske tidspunktet nærmer seg, stiger også spenningen og forventningene blant menneskene. |
|||
|
Anmeldelse: Regissør for ’New Years Eve’ er Gary Marshall som har gjort romantiske schlagere som ’Pretty Woman’, ’Runaway Bride’ og nå sist ’Valentine’s Day’ fra 2009, sistnevnte temmelig lik årets film. På rollelista står den ene stjernen etter den andre, etterfulgt av både b- og c-skuespillere. Robert De Niro, Sarah Jessica Parker, Ashton Kutcher, Michelle Pfeiffer og Hilary Swank, bare for å nevne noen av navnene. Som en slags felles dugnadsfilm og hyllest til kjærligheten, eller noe slikt, spretter kjendisene altså frem fra scene til scene. Artig det. Regissør Marshall har tydelig gjort sport i å engasjere flest mulig av kjendiser til sine filmer, uten at dette nødvendigvis gir oss verken kvalitet eller noe å smile av. ’New Years Eve’ er en typisk elsk/hat-film, en type film som helt tydelig ikke har andre ambisjoner enn å tilfredsstille de enkleste av oss, eventuelt det enkleste i oss alle. Her hagler det med klisjéer, stereotypier, ’sett-dem-før’er og annet tull, men likevel vil det finnes noe som kan sjarmere de fleste av oss. Dette er fordi det grunnleggende enkle og livsviktige i oss alle, som kjærlighet, vennskap og gjenkjennelige følelser, florerer i filmen. Likevel, makan til overfladisk sukkerrøre skal man nesten lete lenge etter, selv i Hollywood. Dette er så erkeamerikanske, glatt og kunstig, at man neste får mer lyst til å le og håpe det verste for folkene i filmen, enn det beste. Hovedproblemet blir den hinsides klare forutsigbarheten som gjør at man som seer føler seg stokk dum og like overfladisk naiv som sitter der i salen og ser på dette! Ellers er også de mange latterlig overtydelige produktplasseringene filmen igjennom bare til å riste oppgitt på hodet av....! Men, det finnes da unntak, også innimellom alle de kvalme replikkene og karakterene. Et slags gjensyn med Michelle Pfeiffer i den mest spennende rollen er et gledens syn! Ikke bare er hun en god skuespiller, men rollen hennes er både uglamorøs og uforutsigbar artig, i skarp kontrast til de øvrige folkene. Herlig! Hva om vi også hadde fulgt et mindre antall av menneskene og deres skjebner, så hadde vi kunne blitt bedre og mer dypere kjent med dem istedenfor bare å skrape av overflatesminken på dem. ’New Years Eve’ er, tross sin kvalmende forutsigbarhet og enkelhet, spekket med menneskelige sterke sider og vil derfor fort kunne treffe på enkelte plan. Den grunnleggende tonen av positivitet, hjertevarme og godhet redder den fra total fiasko, og ikke minst er New York et fascinerende flott syn i de snødekte juletider! Spørsmålet om hvordan en slik film virker på enslige kan dog melde seg. For, vil den gi håp om at det er mulig for alle å finne kjærligheten, eller vil den bare virke mot sin hensikt ved å skape større press og forventninger om lykke?! |
|||
