---

Terningkast:


Ingress:

Vi følger den gryende forfatteren Agathe Robinson. Hun livnærer hun seg med å drive bokhandel og lever og ånder for litteraturen. Utenpå og inni er hun en tvers igjennom ekte romantiker som føler hun ble født i feil århundre. Agathe liker ikke dagens datingkultur der man har sex før man kjenner personen man dater skikkelig. Hun venter på den rette og med det den store kjærligheten i livet. Romantikeren kommer til syne gjennom skrivingen hennes, selv om hun sliter med å få kommet skikkelig i gang med skriveprosjektene sine. Noen som står henne nær sender inn et utkast av det hun har skrevet. Det gjør at hun blir invitert på et skriveseminar i Jane Austens hus. Så spørs det om skriveseminaret er akkurat det hun trenger i livet. Hvem vet hva fremtiden bringer…

Anmeldelse:

Jeg har ikke lest Jane Austens bøker, men har sett en del filmer og miniserier som bygger på hennes verk. Dermed kjenner jeg litt til typene og opplegget i Jane Austens filmatiseringer. Filmen er inspirert av Jane Austen og har flere referanser til hennes verk og liv, men du trenger ikke kunne så mye om dette for å ha utbytte av filmen. Fordi dette er en fin liten romantisert dramafilm om kjærlighet med noe komisk vri. Alt er meget rendyrket og du vet hvordan dette kommer til å utvikle seg. Likevel er dette en ganske sjarmerende film på mange vis som jeg satte stor pris på.

Liker godt hvordan hovedpersonen, Agathe Robinson, tar avstand fra dagens datingopplegg. Hun lever i et romantisert univers der hun ønsker å treffe den rette og forelske seg på samme måte som rollefigurene i litteraturen til Jane Austen. Hun har en venn som ligger med alt og alle og prøver å finne tonen med henne også, men innerst inne vet vi at de ikke passer med hverandre, da deres verdener kolliderer mer enn de forenes.

Men så møter hun litteraturprofessoren Oliver. Han har et litt sånn furtent Mr. Darcy-preg over seg, som Agathe først avskyr og litt etter litt dras mot. Agathe er også en sårbar rollefigur som lever veldig ekte og sier rett ut hva hun mener. Gjennom denne reisen på forfatterseminaret trenger også hovedpersonen å finne troen på seg selv og hva hun vil med resten av livet på flere måter.

Konklusjon
Det er ikke rart at filmen har en kvinnelig regissør og Laura Piani gjør en solid film. Dette er en tvers igjennom trivelig film med en del humor og en yndig hovedrolle det er lett å bli glad i. Jeg ler og humrer noe av den situasjonspregede komikken og måten Agathe Robinson er på.

Liker også den keitete kjærlighetshistorien mellom Oliver og Agathe med en litt trekantvri med på kjøpet. Agathe er et vinnende vesen og har en ganske søtt vanlig kvinne i gaten preg over seg. Det gjør seg bra i filmen, selv om dette er en film der mye er gitt, men reisen er alltid litt kul i slike filmer og mesteparten av moroa. Det er også kult med historier nå til dags med mindre sex og mer direkte romantikk.

Jeg ruller en sterk firer for en film som appellerte fint til meg og andre som liker romantiske komedier, og det er heller ikke feil at filmen gjør dette med en liten fransk friskhet. Likevel mangler det noe i sammensetningen for å ta dette til et enda bedre og mer fullkomment nivå, men Laura Piani gjør en ganske severdig debutfilm som har bøtter av sjarme og varme.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]