---

Terningkast:


Ingress:

Vi skal besøke den vesle smurfelandsbyen med alle de små og gode smurfene. Der lever de i fred og fordragelighet med hverandre og kjemper for godhet over alt hvor de ferdes. En av smurfene har ikke et navn og vil finne sin greie. Det skaper trøbbel i systemet når han vil bli en magismurf, og avslører for den onde trollmannen Razamel hvor den hemmelige Smurfelandsbyen befinner seg, i det han bruker heftig magi. Det fører til at Razamel tar en del av smurfene til fange og da er det opp til Smurfeline og navnløs smurf og prøve å redde dem og samtidig hindre at Razamel får tak i en magisk bok som kan endre verdensbalansen over i et evig mørke…

Anmeldelse:

Jeg har sett noen smurfefilmer opp igjennom historien og elsket smurfene i oppveksten. Derfor gledet jeg meg litt til å se den nye filmen om de små, blå, kule og søte smurfene med de lyse stemmene som raskt ble et fenomen verden over og ble kjent i Norge gjennom Geir Børresens musikkutgivelser. Jeg så Smurfene: Filmen med norske stemmer og stemmeskuespillerne gav alt og gav dette absolutt både liv og sjarme på stemmefronten.

Animasjonen er ikke stort å rope hurra for. Den virker litt gammeldags og lite forseggjort. Synes heller ikke alt fløt helt sammen i en helhet på hvordan filmen er laget heller. Utseende på snurfene ser veldig tegnet ut, men også litt datapolert og plastisk. Med andre ord følte jeg ikke designet på smurfene så kult nok ut. Det hadde vært mer å hente med å gi dem mer liv. Synes også smurfene i enkelte sekvenser ble for like og hadde for lite egenart i blandingen. Jeg hadde også forventet mer

Innholdet er ganske kreativt lagt opp, men uten at dette engasjerer stort likevel. Rammehistorien er dog utrolig enkel og det skjer litt lite. Spenningen i filmen er nesten fraværende og jeg tar meg selv i å se litt på klokken. Musikken er ikke heller den beste og mest fengende. Du får ikke nok smurfevibe og sjarme i filmen. Smurfene er jo ganske kule og burde klart å gjøre det samme mesterstykket som Minons alltid klarer med Grusomme Meg-filmene.

Regien er ved Chris Miller som fra før står bak Pus med støvler og Shrek den tredje. Dette begynner som en rein animasjonsfilm som er laget av Paramount Animation og sneier også innom den virkelige verden, med animasjon opp på virkelig film. Det er samme selskap som står bak Svampebob Firkant Filmen. De har klart å skape en film som fremstår som litt generisk og tam. Filmen klarer ikke å rettferdiggjøre smurfenes egenart godt nok. Smurfene: Filmen har et noe lavt tempo. Dette foregår i mange dimensjoner og noen av skillene mellom verdenene føltes litt amatørmessig. Skurkene er de vanlige onde trollmennene Razamel og Gargamel, men det skal vise seg at Gargamel blir litt av en joker i filmen.

Konklusjon
Alt i alt synes jeg at denne smurfefilmen var ok laget, men heller ikke mer enn det. Synes filmen hadde mer å gå på i hvordan den så ut og manuset for øvrig. Den skal dog ha pluss i margen for at den prøver å være kreativ i noen av handlingselementene, men dette holder ikke for å skape nok fres i filmen. Det er også forsøk på noe livsvisdom i forma av en som føler seg annerledes, hvor viktig vennskap er og det gode mot det onde. Noen scener var litt gøy, mens andre er direkte tamme. Det burde også svinge mer av musikken. Derfor klarer dette aldri å heve seg over en treer på terningen og blir aldri den familiefilmen jeg hadde ønsket. Det er mulig filmen er bedre for barna, men tempoet er i alle fall noe søvnig.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]