Vi følger de to jentene Søster Barnes og Søster Paxton som er utsendt fra dør til dør for å misjonere for Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige. Så blir de bedt inn på blåbærpai hos Mr. Reed. Han er svært opplyst og elsker å snakke om religion, men det viser seg at de to jentene har kommet inn i et bur de ikke kommer ut av med det første. De skjønner det ikke i starten, men deres livs mareritt ligger foran dem…

Alt begynner svært så koselig med to jenter som drar rundt og forteller om Jesus. Det begynner med at to jenter snakker om kondomstørrelser og porno. Resten av tiden snakker de om det å være kristen. Alt går helt etter planen til de kommer til døren til Mr. Reed. Hugh Grants rollefigur er meget hyggelig i starten. Likevel er det noe litt ubestemmelig guffent over ham også. Jentene skjønner at noe er galt, men så føler de at de sitter fanget i nettet hans. De har ikke lov til å være alene med ham, men han forsikrer dem om at konen hans er ute på kjøkkenet og lager pai. Øyeblikket når de finner et duftlys med blåbærpaiduft er noe som sitter i både oss og dem.

Tankegodset i filmen er ganske kult. Det stilles mange spørsmål rundt tro. Mr. Reed er god til å snakke for seg, men ut kommer de ikke, da han har så mange bortforklaringer for hvorfor de ikke kan dra med en gang. Jentene blir mer og mer engstelig etter hvert som de ikke kommer seg ut av huset. Mannen holder mange foredrag om tro for dem. Han får dem til å velge mellom tro og vantro. Hver dør gir dem et valg og vi vet ikke hva som møter oss i kjelleren.

Scott Beck og Bryan Woods gjør sitt livs innsats på regien og skaper en langt mer interessant film enn forsøket på blockbusteren: 65 fra 2023. I Heretic sitter mer eller mindre alt og dette minner litt om Barbarianfilmen som jeg så for en tid tilbake. Filmen er i alle fall like ‘freaka’. Regissørparet står også for manuset som fremstår som svært velskrevet og et ypperlig utgangspunkt for en film. I rollene finner vi Sophie Thatcher og Chloe East som de to jentene. Men det er nok Hugh Grant som stjeler mesteparten av showet. Vel har han spilt både førstelsker og mafiaroller, men det er sjelden du ser ham i en mer freaky rolle. Det viser at Hugh Grant kan spille mer enn bare de rollene han har blitt satt fast i gjennom romantiske komedier.

Konklusjon
Filmen er både veldig spennende og svært ubehagelig å se. Den er utført som en veldig vellykket psykologisk skrekkthriller med interessante vrier. Dette er mye sykere enn jeg først trodde og er bra laget innenfor sitt filmsegment. Til tross for at filmen er såpass forutsigbar som den er, så leverer dette varene. Liker hvordan filmen stiller interessante spørsmål rundt tro. Det er også slik at man lurer på om dette har en overnaturlig del over seg eller om dette er noe den slemme karen i front har klart å stelle i stand selv. Til tross for at filmen ikke kommer i mål med det vi lurer på, så var dette en film jeg elsket å se. Det minner om en slags Rødhette og Ulven-historie, bare at bestemoren aldri viser seg. Både skrekken og thrilleren leverer varene og dette blir passe ubehagelig, slik en god skrekkfilm skal være.

[ Jeg så filmen gratis på streamingtjensten Filmoteket ]