Elio er et barn som er veldig opptatt av om det er annet liv i universet. Han føler seg ensom på jorden etter at foreldrene hans døde. Elio bor hos sin tante Olga, som jobber i NASA. En gang han er med henne på jobb, får de en beskjed fra rommet og Elio sniker seg til å svare på beskjeden. Det blir et valg som fører han ut i universet til en romstasjon med romvesen som prøver å få til ferd med Grigon. Elio får et uvanlig vennskap som skal sette rombalansen på prøve…

Pixar har laget utrolig mye minneverdig film. De har kommet med den ene klassikeren etter den andre. Elio er en film som floppet litt på kino, men den har sine kvaliteter likevel, selv om det ikke er blant Pixars aller beste filmer. Animasjonen er ganske på topp i kvalitet og dette er et fargerikt univers med mye liv i sammensetningen. Likevel mangler det noe i limet i filmen. Den er ikke spennende nok, og selv om det er de litt eldre barna som skjønner dette best, så er nok dette nok mest underholdning for de minste.

Dette handler om det evige spørsmålet: Er vi alene i universet? Dette tenkte scenarioet er kult å basere en film på, men har vært brukt mange ganger fra før av. Pixars forsøk er litt halvhjertet. Jeg engasjerer meg ikke maksimalt i sci-fi-historien som ikke griper fatt i meg. Det er heller ikke nok nerve i filmen og dette blir alt for ufarlig og for lite som står på spill. Det er også en voksen problematikk i filmen og mye ligger under og lurer, men så makter ikke filmen å utforske alt i dybden. Det er en fantasifull film om kontakt mellom mennesker og forskjellige romvesen.

Regissøren er Adrian Molina, som hadde samregi på Pixars Coco, startet filmen, men Domee Shi og Madeline Sharafian fullførte Elio. De har laget en bra voksen familiefilm. Alt er fint fortalt, selv om dette for Pixar ikke er helt på toppen. Filmen har en del klisjeer og noe rusk i det ellers så velsmurte maskineriet. Det er forsøk på voksen dybde i forholdet mellom Elio og tanten. Ellers er scenene på rommet fartsfylt og morsomt skildret. Romvesenene er veldig forskjellige og selv de ‘slemme’ lederne har mykere sider når det først kommer til stykket.

Konklusjon
Jeg liker godt Sci-fi-animasjon. Dette er en koselig film fra Pixar. En film med hjerte. Den tekniske kvaliteten er upåklagelig. Det er følelser i blandingen og det er både filmens styrke og svakhet på samme tid. Du får en film med noe dybde. Likevel kunne det vært mer actionen i familieblandingen. Det er også en lun og kul humor i filmen som krydrer inntrykket. Elio er en gutt med stort hjerte og han går gjennom en reise i filmen. Reisen er ikke den mest spennende, selv om endringen gjør at han finner sin plass i livet og får et bedre forhold til det som virkelig betyr noe og hvor han egentlig hører til. For min del er dette svakere enn vanlig fra Pixar, men langt unna noen krisefilm. Det er mer enn nok kvalitet i Elio til å rulle en velfortjent firer på terningen.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]