---

Terningkast:


Ingress:

Anni er trønder, men bor i Oslo. Der har hun etablert seg som barne-TV-figuren Amazing Annie, men etter et mislykket badestunt på direktesendt TV, der alt går galt, mister hun jobben. Da står hun på bar bakke og reiser hjem til Steinkjer, der hun kommer fra. På hjemstedet er alt som det pleier, bortsett fra en nyforelsket mor. Hun møter vennene Kjell Rune og Mette som hun henger mye med, og så treffer hun på Erik, som hun var dødsforelsket i på ungdomsskolen. Hun begynner til og med å jobbe på bensinstasjonen med den joviale sjefen Oddbjørn. Den 39 år gamle Anni lengter tilbake til livet i byen, men så blomstrer kjærlighetslivet på bygda som aldri før for Anni…

Anmeldelse:

Filmen er laget av Julie Skaufel som gjør en ganske kul spilledebutfilm med Heim. Hun har fra før regissert TV-serier som Hjem til jul og Evy & Alltid. Dette handler om vennskap, kjærlighet og å finne seg selv og hvor man egentlig hører hjemme. Innholdet byr ikke på så mye nytt. Du skjønner hva som kommer til å skje, men samtidig er Annis reise det spennende med Heim. Filmen har også noen ekstra lag som gjør filmen litt mer fiffig. Det er også mye å kjenne seg igjen i.

Anni er en person som sliter med å vite hva hun vil med livet sitt, blir lett sint og klager på alt og alle. Det tar tid for henne å skjønne hva som egentlig betyr nord for henne. Hvem som er hennes nærmeste og hvem hun kan stole på. Men vennene hennes tar alltid vare på henne, så de svikter aldri, men det viser seg at Anni har et oppgjør med fortiden som hun må bearbeide. Anni blir strålende spilt av Hanne Skille Reitan, som får frem alle prossene i Anni med en stødig ansiktsmimikk som sitter. Ellers er skuespillet ganske bra hos de andre også, med Hermann Sabado og Evy Kasseth Røsten som vennene til Anni, Øyvind Brandtzæg som sjarmklumpen Oddbjørn, Hildegunn Eggen som den energiske moren og Øyvind Brandtzæg som ungdomsforelskelsen til Anni. I andre biroller treffer vi også Leo Ajkic og Vilde Wolan.

Du får igjen en romantisk komedie som det er laget tusenvis av fra før av. Denne filmen finner ikke opp kruttet på nytt, men viser at den har noe å komme med i det etablerte landskapet. Liker at filmen klarer også å skille seg litt ut i mengden og gi meg noe jeg ikke var helt forberedt på. Sånn sett overrasket filmen meg litt. På traileren så ikke dette ut som noe revolusjonerende, men sammensetningen og underholdningsverdien er noe som sitter i filmen. Den gav meg mange fine øyeblikk og har noen små tvister på lur. Med det er Heim en aldri så liten vinner av en film, selv om dette ikke er superoriginalt.

Konklusjon
Manuset er enkelt, men med en del detaljer likevel. Filmen er morsom, rørende og varm om hverandre. Det er en film med hjertevarme med rollefigurer du oppriktig talt blir glad i. Dette er en veldig fin og liten film med mye som rører seg i dypet. Det er kult å se at filmen lykkes såpass bra med hva den forsøker seg på. Den føltes veldig naturlig med strålende skuespill. Historien leverer og viser at gresset ikke alltid er grønnere på den andre siden. Det er bra dialog i denne feelgood-filmen. Oddbjørn er en vanvittig kul rollefigur som er veldig seg selv og han krydrer virkelig denne filmen og gir den ekstra varme. Om du liker slike filmer om å dra hjem igjen til der man vokste opp eller romantiske komedier med dramatoner, så er dette noe du bør forske deg på. Dette er oppe og lukter på femmeren, men jeg ruller en solid firer på terningen for en film som virkelig er verdt å se og som jeg kommer til å huske for alle fine øyeblikk den gav meg.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]