( + )

Vi skal til Lyon. Der følger vi de tre venninnene, lærerinnene Joan og Alice, og kunstneren, Rebecca. De er kvinner midt i livet. Alle tre skal vise seg å oppleve utfordringer med kjærlighetslivet sitt. Joan er ikke forelsket i mannen hun har barn sammen med lenger. Det blir ubehagelig når hun forteller ham at hun ikke elsker ham lenger. Hun har ikke møtt noen andre og ikke noen grunn annet enn følelser. Han er bare godhjertet. Alice, føler alt går bra, men ektemannen Eric er utro med Rebecca. Når Joan velger å gå fra mannen sin mann, skjer det også en god del andre ting som er med på å endre forholdet mellom de tre franske venninnene…

I starten beskriver filmen livene til de vidt forskjellige venninnene. De franske er veldig på. De snakker om kjærlighet, utroskap og forhold. Kjærlighetslivet blomstrer for den blonde Rebecca, som har en elsker. Joans mann er desperat for at forholdet ikke skal ende. Han vil gjøre hva som helst og for han ramler hans verden sammen når dette skjer. Alt blir fortalt fra kjæresten til Joan. Dette får en dramatisk vending for ham. Det skaper mye mess hos de tre venninnene.

Det er en kul atmosfære i Tre Venninner. Du får også en fin sjarme og et gyldent preg over filmen. Dialogen er frisk, munter og morsom, selv om dette handler om samlivskriser. Det er ingen frekke sexscener eller veldig intimitet. Det er ikke det største drivet i filmen og det er mange dialogscener, men filmen leverer på drama og den kvikke franske feelingen I sammensetningen. De tre i front spiller godt i sine roller. Jeg har ikke sett India Hair, Camille Cottin og Sara Forestier i filmer før, men de gjør alle naturlige midtpunkt i filmen.

Filmen er regissert av den franske filmskaperen Emmanuel Mouret. Tre Venninner ble tatt ut til filmfestivalen i Venezia. Filmen er ikke utpreget vakkert fotografert. Det er dog mange interessante og kunstneriske kameravinkler. Du får en leken pianomusikk, gitarmusikk og fløytemusikk som skaper en lett atmosfære over filmen. Det er en del bruk av røde farger i filmen. Sammensetningen i filmen mangler litt av det siste lille ekstra, selv om filmen har mye som gjør den godt severdig.

Konklusjon
Alt i alt er Tre Venninner et veldig godt drama. En kvalitetsfilm som jeg tror mange kvinner vil sette pris på. Det er et litt finurlig drama, av samme slag som Woody Allen kunne funnet på å lage, men uten den helt store originaliteten. Likevel ble jeg godt underholdt og likte historiefortellingen. Skuespillerne gjør også en meget god jobb og de får dette til å skinne. Filmen har med andre ord noe for seg for det rette publikummet, men når jeg tenker tilbake på den føles den mye tammere, selv om jeg koste meg med den kinosalen. Det blir litt mye dialog og litt lite handling for min del, men fornøyelig ble det og likte noe av den artige humoren som kommer frem i verket.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]