---

Terningkast:


Ingress:

Når alle barna bortsett fra ett i klassen til lærer Justine Gandy en dag plutselig forsvinner, starter litt av et mysterium i det lille amerikanske tettstedet. Samtidig som politiet forsøker å forstå hvorfor alle barna forsvant samtidig, over natten, strever Justine med kritikken og mistanken som hagler mot henne. Står hun bak forsvinningene, eller… er det noen andre, eller noe annet, som står bak?

Anmeldelse:

Når man har sett hundrevis av skrekk- og spenningsfilmer opp igjennom livet, er det nesten alltid takknemlig å få se en film man føler man aldri har sett tidligere. Det vitner om både nytenkning, respekt og et oppriktig talent innenfor en filmgenre hvor det er svært vanskelig å unngå alle klisjéene. Weapons er en slik film. 

Og regissør Zach Cregger er tydeligvis også en slik regissør. Han føyer seg slik inn i rekken av spennende nye navn, i samme gate som eksempelvis Ari Aster og Oz Perkins. Sistnevntes Longlegs fra i fjor, er kanskje noe av det nærmeste jeg kommer å sammenlikne Weapons med fra de senere årene, uten at dette på noen måte skal få deg til å tro at Weapons er “lik” Longlegs. Det handler kanskje mer om stil og form, enn nødvendigvis i historien. Denne har i seg selv videre noe Stephen King-mystisk og M. Night Shyamalansk merksnodig over seg.

Handlingen spinner altså rundt forsvinningen av en hel barneskoleklasse. Den eneste som ikke er borte, er Alex, en av guttene i klassen til Justine (Julia Garner). Filmen er delt inn i kapitler hvor vi først følger lærerinne Justine, og så Archer Graff (Josh Brolin), faren til en av de forsvunne elevene. Videre følger vi også politibetjenten Paul (Alden Ehrenreich), samt et knippe andre karakterer - alt for å forstå hva som egentlig skjedde før, under og etter denne natten. 

Denne narrative strukturen gjør historien både spennende og oppslukende. Grepet med å vise den samme historien sett fra ulike vinkler, tilfører historien derfor medrivende faktorer som med en mer tradisjonell stil fort kunne gjort den noe langdryg og “treig”.

Første del av filmen er den mest creepy og spennende. Historien går så over i å bli nærmest en mørk komedie, mer enn en skrekkfilm, og Weapons får slik et karakteristisk todelt og slowburner-preg over seg som både overrasker og underholder. 

Hva som egentlig har skjedd med disse skoleelevene er helt umulig å si, uten å røpe sentrale elementer ved filmen. La oss bare hinte om at tematikken som etter hvert utfolder seg, ikke akkurat er hverdags innen film, i hvert fall ikke i våre moderne dager.

Dette er en takknemlig uforutsigbar lek med skrekk- og spenningsgenren, hvor stil, struktur og tematikk føles friskt annerledes, samt i stor grad funker på det meste den foretar seg. Innbakt i historien er også elementer av satire rettet mot mennesketyper, reaksjonsmønstre, (ir)rasjonell frykt, desperasjon og hat, og regissør Cregger er da også komiker og satiriker med bakgrunn fra flere satireprogram. 

Cregger laget den også særegne og oppriktig creepy Barbarian i 2022, en film som virkelig viste at han har et talent for og evner å bruke denne genren på en interessant måte. Med Weapons viser han ytterligere hvilken spennende regissør han er der han oppviser stålkontroll på det han gjør. Det gledes derfor stort til å følge ham videre i karrieren. Weapons er ellers virkelig en film du bør vite minst mulig om, og dette innebærer selvsagt også å ikke se noe trailer på forhånd. Bare ta meg på ordet. Det er ikke mange skrekkfilmer som lever opp til sine forventninger, men Weapons overrasker med sin blanding av skrekk og sort humor. Denne vil du se! 

(Foto/Copyright: Warner Bros. Discovery)