( - )

Vi følger ungdomsgutten Brent. Han blir bedt ut til skoleballet av Lola Stone, men han må takke nei, fordi han skal gå med kjæresten Holly. Det liker ikke Lola, som blir superskuffet. Hun tar dog skjeen i egne hender og det fører til en rekke mørke hendelser. Hun har som mål at hun skal gå med Brent, uansett om han vil eller ikke…

Filmen begynner med at far og sønn er ute og kjører og hører på drivende god rockemusikk. Det er god stemning i bilen som snur når en blodig mann kommer spankulerende midt i veien. Det ender med at den uoppmerksomme sønnen kjører av veien og rett i et tre. Deretter beveger filmen seg 6 måneder frem i tid. Sønnen overlever ulykken, men det gjør ikke faren hans.

Det er gode tider for ungdommene. Alle ser frem til det kommende skoleballet. Brent er litt av en fløtepus, som mange vil ha en bit av. I denne filmen er hans gode utseende en forbannelse som Lola griper fatt i og han får en av de verste kveldene i sitt liv. For han blir skoleballdagen et sant mareritt, han skulle ønske å være for uten, men for Lola blir det som en våt drøm. Hun får det alltid som hun vil, bare det at hennes kjærlighet er annerledes enn mange andres. For henne blir hennes kjærester en besettelse og de blir et offer for henne, i stedet for ekte kjærlighet. Da har Brents kompis det mye enklere. Han er ikke like kjekk, men får et skoleball han sitter med gode minner fra og en date som minner om en jente med Neve Campbell-aktig utseende.

Jeg plukket opp denne australske godbiten av en skrekkfilm, fordi det er samme regissør som Dangerous Animals. Sean Byrne regisserte Dangerous Animals, en film jeg elsket, og The Loved Ones er hans debutfilm, og for en film dette er for skrekkfans. Settingen er mørkere enn natten og mer merittaktig enn de fleste skrekkfilmer du ser. Med andre ord klarer Dangerous Animals-regissøren å starte sin karriere bunnsolid med en film som er så hardcore dedikert til skrekkfilmens voldelige avgrunn. Regissøren sier selv at ideen til filmen kom fra hans inspirasjon av Carrie og Evil Dead.

Moralen i filmen er at om du treffer på den forsiktige jenta som spør om du skal være med på skoleball, så si ja! La oss snakke om skrekkdronningen. Lola er en svært skrudd rollefigur. Hun er troende til hva som helst og det er også den svært så creepy familien. Rollefiguren Lola Stone er en svært naiv og forskrudd tenåringsjente. Hun blir ofte forelsket og påtvinger alltid sine gutter et forhold med henne. Det er bare det at det forholdet ikke ender bra for de hun elsker. Hun liker ikke at gutter sier nei til henne og setter hardt mot hardt.

Konklusjon
Filmen er meget ‘fucked up’. Det er en veldig mørk og dyster stemning i filmen. Historien er svært forstyrrende fortalt og den er meget mørk i innholdet. Det er 18 års aldersgrense i filmen og det er på sin plass. Du får flere scener med tortur, mye blod og annet som gjør litt vondt å se på. Innholdet er ikke det mest oppfinnsomme og det er mye variasjoner av skrekk jeg allerede tidligere har sett, men det er en innbitt og solid laget skrekkfilm med mye solid stemning, mystikk og bloddryppende grøss med kidnapping og voldsom tortur. Med andre ord kan denne skrekkfilmen virkelig anbefales om du føler for noe i det mørke hjørnet. Det skal også sies at filmen er meget intens hele veien og kaster ikke bort noe i historiefortellingen og skrekkoppbygningen. Dette er en australsk godbit som leverer varene.

[ Sett på DVD kjøpt på Platekompaniet ]