( - )

Alt finner sted sommeren 1984. Der følger vi Dave og vennegjengen hans. Dave spionerer på naboen sin, som jobber i politiet. Etter hvert begynner de å få det for seg at naboen er en seriemorder. De bruker hele sommeren på å prøve å finne bevis og graver dypere og dypere i sannheten hos naboen. Men jo mer de graver, jo farligere blir det. Har de baller til å gå hele veien? Hva om han er uskyldig?

Alt starter med at synthpopen dunker ut av høyttalerne. 1980-tallskoloritten er deilig og kul i filmen og dette gir umiddelbart en følelse av å se filmer som The Goonies og Stand by Me. Det er også litt Stranger Things-aktig også. Vi følger guttegjengen som en slags eldre versjon av Goonies og med grøsservibber. De kommuniserer med walkietalkie. De er unge tenåringer som er sykt opptatt av jenter. Puberteten spiller dem et puss og de er kåte som få. Men selv om dette fokuserer på guttegjengen, er de ikke så sammensveiset som du burde være. Vi følger Davey og han er ikke så lojal venn som han burde vært, og bryr seg mer om å løse mysteriet enn å være en god venn med de andre. De andre i gruppen er dog bedre vennemateriale.

De speider på en mann som de tror er seriemorder. Det blir en spennende spaning og det er litt rampete stemning i filmen. De lusker seg rundt i forlatte hus. Tenåringene leker detektiver og jager det de tror er en seriemorder. Når drømmejenta begynner å henge med den ene gutten, blir han helten i gjengen. Hovedplottet minner også om Hitchcock-klassikeren Rear Window, som er min ynglingsfilm av Hitchcock, men selv om dette er litt lignende, så er det 1980-talls-nostalgien som kryper nærmest innpå deg i løpet av filmen.

Regien er ved François Simard, Anouk Whissell, Yo-ann-Karl Whissell. Det er en trio jeg ikke er ukjent med, siden jeg så den fantastiske Turbo Kid fra 2015, som jeg virkelig kan anbefale. Summer of 84 er deres andre film i rekken, og ganske kul den også. Regissørtrioen er dyktig på å fange stemninger, 1980-tallskoloritten og samt hvordan filmer og gutter hadde det på 1980-tallet i USA i 1984. Filmen spiller på seriemorderetterforsninger som sikkert mange gutter har prøvd på i sin barndom. Det er bare det at det ikke alltid er lett å leke med ilden om den faktisk skulle vise seg å være noe i indisiene.

Skuespillet i filmen er meget lovende. I hovedrollen som Dave finner vi Graham Verchere. Han overbeviser stort og klarer å bli et solid anker i filmen. Han får også med seg Judah Lewis som gjengens mest bråkete gutt. Ellers er også de andre guttene greit spilt av Caleb Emery og Cory Gruter-Andrew. Som politimannen finner vi Rich Sommer, best kjent fra TV-serien Mad Men. Han gjør også en god rolle i Summer of 84. Hvis jeg skal tenke på noe som kunne vært forbedret i rollegalleriet, så hadde det vært kult å få inn litt mer mangfold enn bare fire hvite gutter. Kanskje også ha med en jente i gjengen, selv om det er en drømmejente med i filmen.

Konklusjon
Det er en veldig gutteaktig stemning i filmen. Musikken er viktig i filmen og den har synthlyder som vibrerer og skaper den rette driven og bakgrunnen for filmen. Dette lyser av 1980-tall. Med andre ord føles dette som Stranger Things uten sci-fi. Liker også hvor filmen tar oss. Det er ikke helt gitt hva utfallet blir og slutten er ikke helt slik vi først tror. Liker også at mysteriumet er spennende å følge og gir deg litt gåsehud til tider. Selve oppbygningen og strukturen er noe tradisjonell. Der har filmen mer å gå på, men i det store og det hele er dette en kul film som formidler stemning fra en svunnen tid.

[ Jeg så filmen med abonnement på Viaplay ]