---

Ingress:

Tim og Millie har vært sammen i mange år, men føler at det er på tide med en forandring. Forholdet skranter litt, og paret velger å flytte utenbys for å starte på nytt ute på landet. Samtidig er det som om noe ulmer under overflaten, både i Tim og Millie, samt ikke minst på dette nye stedet. Etter en traumatisk opplevelse i de nærliggende skogene i området, begynner en overnaturlig kraft å prege livet deres på en skremmende måte.  

Anmeldelse:

I det som er regissør Michael Shanks første langfilm, og hvor han selv også står bak manus, tas vi med på en temmelig særegen historie om partematikk, om en ukjent trussel, samt ulike variasjoner av fenomenet tiltrekningskraft.

I hovedrollene står Dave Franco (The Disaster Artist, The Afterparty) og Alison Brie (Glow, The Rental), to relativt ulike sjeler som likevel holder sammen som par. Etter hvert må de spørre seg selv - er de et par fordi de faktisk elsker hverandre, eller fordi de er så vant med hverandre?

Historien om Tim og Millie har enkelte særegne skremmescener og ikke minst noen skikkelig ekle kroppsscener, om slike ting treffer deg hardt. Etter at Tim og Millie faller ned i ei grotte ute i den øde skogen, begynner særlig Tim å utvikle en form for anfall hvor han trekkes fysisk sterkt mot Millie. Samtidig føles sansene hans å bli forvrengte og hypersensitive. Han lukter bedre, hører ting annerledes, og føler altså sterkt for kroppslig kontakt mot Millie. 

Tim og Millies historie er fra tidlig av ganske rar og snodig nok i seg selv. Her er en liten dæsj The Thing, en god dose The Substance, samt flere andre filmer man tenker på underveis.

Men etter hvert som Tim begynner å oppføre seg merkelig, utviser særlig Millie en urealistisk tilnærming til problemene som oppstår og som ikke føles helt godt skrevet av Shanks manus. Og selv om Together føyer seg fin-fint inn i rekken av litt spreke og særegne skrekkfilmer, sliter den også med noe annet som dagens spenningsfilmer synes å slite med - den er ikke særlig skummel eller skremmende. 

Med mindre du er særs lettskremt, har sett lite skrekk, og/eller har visse kroppsfobier, ja så føles ikke skrekken og spenningen i Together å lodde særlig dypt. Illusjonen av skrekk og ubehag brytes ytterligere av scener man både fysisk ser at er cgi/datamanipulert, samt at hjernen selvsagt også skjønner at dette er uekte. Summen blir scener som blir filmatiske - altså åpenbart konstruerte og uekte, hvor det er vanskelig å leve seg inn i det som skjer, og hvor spenningen dermed også faller.

Kanskje handler det om at dagens skrekk litt for ofte skal vise alt, fremfor å antyde, og hvor hjernen vår blir overstimulert og lite blir igjen til fantasien?

Together forsøker også å være flere ting, samtidig. Den er dels romantisk og eksistensielt hverdagsdrama, den er dels overnaturlig spenning, og den slenger tidvis inn mørk humor. Ingen av disse tingene er særlig konsistent i narrativet - de bare opptrer nå og da. Hva med å heller gå for full humor-stil, eventuelt skikkelig pur skrekk? 

Samtidig forsøker den å si noe om elementer som parkjemi, avhengighet av hverandre, hvorfor man holder ut, med mer. Denne filmen blir slik “litt av alt”, og faller igjennom som sitrende, gjennomført spenningsfilm. Den er rett og slett ikke konsekvent nok. Kanskje er den også for ambisiøs i sin iver etter å være særegen og annerledes.

Det er dessuten noe ulogisk og skurrende over at et par, som i utgangspunktet sliter og ikke er så tiltrukket av hverandre, likevel altså dras så bokstavelig talt sterkt mot hverandre. Dette hadde gitt mer mening, om Tim og Millie absolutt ikke hadde ville være sammen. Om de da likevel, mot sin vilje, ble tvunget sammen av denne kraften, ja da hadde vi jo snakket mer om skrekk! Når Tim og Millie likevel ikke er motvillige til å fortsette forholdet, ja så fisler jo mye av effekten slik bort. 

Together blir slik en både interessant, dels underholdende, men også smått frustrerende opplevelse. Filmen forsøker å være både smart og flersidig igjennom litt satire, metaforer og allegorier, men hvor effekten ikke nødvendigvis blir så sterk. Filmatisk er den godt utført, absolutt. Stort sett. For den svikter litt der også, når det gjelder som mest. La alt dette likevel ikke skremme deg fra å se Together altså, for den har en del gode enkeltscener, og ekkel kroppsskrekk. Den er absolutt et godkjent tilskudd til både bodyhorrorgenren og dagens hakket mer abesiøse skrekkfilmer. Ha kanskje bare edruelige forventninger til den, så kan dette bli en interessant opplevelse. 

(Foto/copyright: SF Norge)