|
Anmeldelse av Shame - Film (2011)
|
Film: Shame (2011)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama
Land: Storbritannia
Regi: Steve McQueen
Spilletid: 101 min
Datoer:
| 2012-01-13 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.7 av 6Keyword:
Sex
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (40 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Sterkt, mørkt og dystert.
Publisert: [ 12. Januar 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Brandon har alt; god jobb, flott leilighet og kvinnene faller som fluer for ham. Midt på Manhattan bor han, men drømmemannen har et stort problem. Han klarer ikke nære forhold, har ingen venner eller familie, og han har et umettelig sykelig behov for sex. Inn i hans liv kommer i tillegg hans eneste søster Sissy som selv har personlige problemer. En dag blir den trykkende tilværelsen for mye for ham. |
|||
|
Anmeldelse: Regissør Steve McQueen slo for alvor igjennom for et par år siden med den sterke skildringen ’Hunger’, en film hvor også Michael Fassbender slo igjennom. Fassbender gjør nok et skremmende sterkt og troverdig portrett i ’Shame’ som den sexavhengige ensomme mannen Brandon. Man får nærmest vondt bare av å se ham, og stadig mer utover i filmen får vi følelser av skammen han bærer på og lider under. Sjeldent får vi servert såpass bokstavlig talt nakne portretter av menn som sliter på film, og bare det at man får se tissefanten til Fassbender gjentatte ganger sier litt om hvilken rolle han spiller. Ikke mange skuespillere ville tatt i denne rollen med ildtang en gang! I rollen som Brandons søster, Sissy, spiller stjerneskuddet Carey Mulligan også hun igjen slående sterkt som den suicidale jenta som tærer på sin bror. Hun har en sårbarhet og stakkarslighet som gang på gang slår igjennom på filmlerretet og slik løfter både Mulligan og Fassbender hverandre opp som filmatisk par. Filmatisk går det svært mye i grått og trist. Det er imidlertid flere lange, pene og emosjonelle enkeltscener som er en studie i skuespillerkunst i seg selv. McQueen er kongen av lange tagninger, noe som kan gi seg utslag begge veier, for noen ganger er det trollbindende og oppslukende, andre ganger overtydelig og dørgende kjedelig! Dette er imidlertid selvsagt fordi han vil at vi skal overvære og se det ubehagelige i hvitøyet der han tvinger oss til å se mye stygt i lange scener. En kan alltids hevde at det er alt for mye mørk dysterhet i Steve McQueens filmer og miljøer, og han slår i hvert fall ikke et slag for å kvitte seg med stereotypiske fremstillinger av både menn og kvinner, kontorarbeidere, homofile eller horer. Om man derimot lar seg provosere av slikt får nesten være opp til hver enkelt. Og til slutt, hvor er humoren i all elendigheten?! ’Shame’ er en ypperlig anledning av en historie og fortelling som likevel altså ikke er valgt å tillegges noen form for humor. Det sosialrealistiske er så gjennomsyret i hele filmen at den også tidvis skriker etter noen vittigheter som fort kunne bundet historien og karakterene sammen med publikum i gjenkjennbare situasjoner. Likevel, akkurat som tilfellet var med ’Hunger’, skal regissør McQueen ha stor ros for å i det hele tatt lage film om både et sensitivt og skamfullt tema, men også fordi slike mannlike portretter og problemstillinger er svært sjeldne fremstilt. Flere eksplisitte nakenscener er også noe av det som gjør filmen særegen og spesiell. ’Shame’ er blitt et slående sterkt portrett og film, igjen takket være det fabelaktige radarparet Steve McQueen og Michael Fassbender! |
|||
