---

Terningkast:


Ingress:

Etter en historie av Stephen King, blir vi presentert for Charles Krantz, også kalt Chuck, og hans liv og oppvekst. Som barn mister Chuck sine foreldre i en ulykke og blir boende med sine besteforeldre til han blir voksen. I hjemmet deres har bestefaren låst av et loftsrom som Chuck aldri får gå inn i. Hva skjuler seg bak døren? 

Anmeldelse:

Med utgangspunkt i dette noe snodige rom-mysteriet, er dette bare litt av historien om Chuck. I sedvanlig King-stil bys vi selvsagt også på en liten dose overnaturlighet og skildring av flere av livets mysterier underveis. Men først og fremst er Chucks historie et varmt menneskedrama og et portrett som byr på finfine karakterer, enkeltscener og  slående livsfilosofi. 

The Life of Chuck er delt inn i tre kapitler, gjort med et baklengs-narrativ hvor vi starter med slutten. Dette er med på at historien gjør sterkt inntrykk allerede i første del. Her møter vi på læreren Marty Anderson (Chiwetel Ejiofor) som lever i en tid hvor det brått og raskt har gått nedover med planeten. Jordskjelv og andre naturkatastrofer eskalerer, infrastruktur ødelegges og gjør at internett forsvinner, folk dør, selvmordsraten skyter i taket, og mange mister jobb og fotfeste i livet. Marty prøver å forstå hva som skjer med all galskapen, og sammen med sin ekskjæreste, Felicia Gordon (Karen Gillan), finner de trøst i hverandre i en dystopisk og fæl tid. 

Samtidig som planeten og tilværelsen krakellerer rundt dem, dukker det stadig opp diverse reklamekampanjer om en viss Charles ‘Chuck’ Krantz rundt omkring, en fyr ingen av dem egentlig har hørt om før. Hvem er egentlig denne Chuck?

Med et slikt underliggende og noe diffus mysterium, bakes altså karakteren Charles Krantz inn, og igjennom de to neste bakoverskuende kapitlene får vi vite mer om også denne ‘Chuck’. Tematisk er ikke dette kanskje årets mest lystige og oppløftende film, i hvert fall ikke i starten. Historien om en verden i raskt nedadgående forfall, speiler mye av vår egen tid rundt naturkatastrofer og annen samtidsdystopi. Men litt etter litt blåses det liv i håpet, i karakterene, og i oss selv, ettersom historien fokuserer mer og mer på hva som gjør livene våre lykkelige, fine og unike. 

The Life of Chuck handler i stor grad mye om hvordan vi alle påvirker hverandre og beriker omgivelsene våre igjennom livet. Enda større filosofiske spørsmål skildres også her underveis, som hvor gammelt universet er, og hvor nye tilskudd og små vi mennesker er oppi det hele.

Der den narrative strukturen åpner med dystopien, der jobber historien seg altså mer og mer bakover, mot en mer lysere og oppløftende “slutt”. Dette fjerner likevel ikke det dystre over historien, en historie altså skrevet av skrekkkongen Stephen King, en forfatter som alltid har vært svært god på å skildre ikke bare skrekk, men også barndom, oppvekst og det relaterbare i oss mennesker. 

The Life of Chuck er dermed en oppvekstskildring, vist baklengs, med mange kjente skuespillere involvert underveis, i hvert fall om du er kjent med filmografien til regissør Mike Flanagan. Han bruker her mange av de samme skuespillerne som i sine tidligere filmer og serier, som den også King-baserte Doctor Sleep (2019), og Netflix-produksjonene The Haunting of Hill House, The Hautning of Bly Manor, Huset Ushers fall, og Midnight Mass.

Hans siste verk er ikke drevet like mye av grøss og gru som disse nevnte titlene, men like fullt er det noe skikkelig “creepy” og fælt over særlig hvordan livets forfall kan fortone seg, enten det er i forbindelse med sykdom, ulykker, eller jordens undergang. Her er det derfor mye man kan relatere seg til, og sammen med godt skuespill og skrevne karakterer, gjør dette The Life of Chuck til en slående film, med en like slående struktur. Underveis er det noe som skurrer litt her og der, som eksempelvis i aldersspennet mellom enkelte av karakterene, samt at historien tidvis blir litt vel oppstykket og sprikende. Dette tar like fullt ikke bort opplevelsen av filmen som en voksen, livsfilosofisk godbit som sitter godt igjen i kroppen til slutt.

(Foto/Copyright: Ymer Media)