---

Ingress:

Vi møter eiendomsmegleren Ingrid, som møter komponistvenninnen Maria i anledning at de skal lage en sang til et bryllup til en venninne. I handlingen møter vi Maria og Ingrid i møter med dem rundt seg frem mot bryllupet. Maria er mer opptatt av et innlegg hun skal holde på et komponistseminar og Ingrid er opptatt av at hun tror hun er skyld i morens død. Samtalene de kommer inn dreier seg mest om samvittighet, forlatelse og tonearter.

Anmeldelse:

Jeg har vært fan av Dag Johan Haugerud og hans filmer siden jeg så ‘Thomas Hylland Eriksen og historien om Origamijenta’ tilbake på midten av 2000-tallet. Det var en sær film jeg hadde stor glede av å se. I nyere tid satte jeg stor pris på Sex fra 2024, som jeg så på kino og gleder meg til å se de andre filmene i den tilhørende trilogien. Lyset fra Sjokoladefabrikken er også meget Haugerudsk i sammensetningen og jeg kjenner igjen flere ting fra blant annet Sex i filmen. Det er måten musikken er brukt på og fokus på de gode samtalene. Liker også den friske tonen i filmen med litt humor i måten dialogen er lagt opp på.

Filmen er veldig kort med sine 63 minutters spilletid. Likevel føles dette som en fullverdig film. Alt åpner med et uskarpt bilde og så finner kameraet en kvinne som snakker i bildet. Vi ser en kvinne som snakker med en venn på en cafe. Vi ser ikke den andre kvinnen før langt ute på scenen. Etter en lang samtale på en cafe går turen ut. Rollefigurene er bare kvinner som snakker med hverandre. Folk snakker ofte om det de har mest greie på og da kan det bli ganske sært. Det går mot et bryllup i vennegjengen. Hun ene tror hun har drept moren sin og hun andre er opptatt av sitt virke som komponist. I filmen møter vi en eiendomsmegler, en komponist, en tidligere advokat, en som tar doktorgrad.

Det er filmer som dette som viser at film kan være moro selv om man ikke har allverdens med action i den. Det er rart at en film om en samtale kan være så altoppslukende. Dette er svært fascinerende, underholdende og svært eksperimentelt. Alt er svært dialogdrevet og det er gøy med mange samtaler om løst og fast. Filmen går fra en samtale inn i en ny. Dette er hverdagskoselig og er veldig godt skrevet manusmessig. Handlingen er delt inn i forskjellige deler som går frem mot et bryllup til en venninne av dem.

Du får noen sære samtaler også. Alle har forskjellige tanker rundt om eiendomsmegleren har drept moren sin eller ikke. Filmen har mange lange og statiske tagninger. Dette er et smart og kult preg. For noen kan filmen føles ganske naken, men den er også veldig gøy og annerledes. Musikken spiller en viktig rolle i filmen. Det er flere brytninger med pianospill og pauser. Blant annet får vi noen minutter med lufting av en baby til musikk. Skuespillet er også svært gjennomført med store prestasjoner av Andrea Bræin Hovig, Henriette Stenstrup, Birgitte Larsen og Andrine Sæther. De fører samtalene med stor karisma og blir gode midtpunkt i filmen.

Konklusjon
Dette er veldig gjenkjennelig for den underfundige og humoristiske snerten i dialogen i filmene hans. Filmen dyrker det enkle og gjør det med stor bravur og eleganse med en fin helhet i verket. Musikken er også med på notene og skaper en fin ramme og en helt egen stemning. Alle lever i sitt eget univers og påvirkes av den utdanningen de har tatt. Filmen sier litt om det at alle tenker med de brillene de har på seg og preges av det. Elsker samtalene, og de fordommene og fasadene folk prøver å holde. Dette er Dag Johan Haugerud virkelig god på og han har gjort dialogen til en av hans signaturer i hans filmer. Om du vil prøve deg på noe som står i sterk kontrast til det Hollywood vanligvis gir deg, så er Lyset fra Sjokoladefabrikken en kul film med mye snert og gir deg en unik og naken filmopplevelse.

[ Jeg så filmen på NRKs Nett-TV ]