---

Ingress:

Vi følger de paranormale forskerne Ed og Lorraine Warren. Alt begynner tilbake i 1964 der datteren Judy blir født under dramatiske omstendigheter. Deretter hopper vi frem til 1986 der datteren deres blir forlovet med sin Tony. Ed og Lorraine på sin side har lagt det paranormale litt på hyllen etter hjerteproblemer hos Ed, men tvinges tilbake i manesjen når familien Smurl sårt trenger hjelp etter å oppleve onde krefter i huset sitt. Og som om ikke det var nok så har kreftene relasjon til Warren-familien som kan sette familiens fremtid på spill…

Anmeldelse:

Som svoren skrekkfilmfan så må jeg si at jeg hadde høye forventninger når den definitive avslutningen på Conjuring-filmsagaen skulle sees. Folket elsker fenomenet Conjuring som så dagens lys i 2013 og det merkes med en nærmest fullstappet sal på Conjuring 4. Den første og den andre filmen, som er regissert av skrekkfilmskaperen James Wan (Saw og Insidious), er allerede som klassikere å regne innenfor skrekkfilmfans og resten av folket også. Regien er ved Michael Chaves, som også serverte oss forrige film i rekken. Jeg skal ikke avsløre mer foreløpig enn at han lykkes litt bedre med denne filmen enn forrige.

Men hva synes jeg så om filmen? Joda, den var grei, men ingen særlig wow-faktor å spore. Det er få jump scares og skrekken sitter ikke helt som den skal. Det er skremmende momenter med filmen, men jeg føler skrekken er mer i bakgrunnen og ikke når helt ut til publikumet. Atmosfæren er dog til å ta og føle på til tider, men når man sitter ytterst på stolsetet og venter på at den ypperste skrekken skal åpenbare seg, så skjer det ikke så mye og jeg ble superskuffet over den skrekken filmen faktisk stiller opp med.

Så hvordan er skrekken bundet sammen. Dette handler om et småskummelt eldre speil, Annabelle får også sin spot i Conjuringavslutningen. I tillegg blir det noe andre nye innslag. Spøkelsene er litt skumle, men The Nun-spøkelset i Conjuring 2 går dette en høy gang. Her får du tre forskjellige spøkelser. En øksemorder, en eldre dame og en middelaldrende dame. Alle er utført i klassisk demonisk utførelse med litt råtne fjes. Isolert sett er de passe skumle, men du får se for mye til dem og skrekken de utfører er alt annet enn vellykket.

Det tar omtrent en time før hovedhandlingen starter og det føltes litt for lang tid. Det bygges opp og bygges opp uten at skrekken får nok plass til å etablere seg. Plottet hangler også litt og manuset blir for søvnig i blandingen. Det er litt rart når ekteparet i front som har jaget paranormale fenomener i en årrekke og har opplevd alt, så er det dette som skal være deres ultimate utfordring. Jeg føler det de har opplevd i de andre filmene er mye villere enn det som skjedde i denne filmen. Med andre ord er det ikke nok juice i blandingen.

Det beste med filmen er de allerede etablerte rollefigurene i front og kjemien dem i mellom. Slik rollefigurene fremstår redder filmen en del. De skaper en nødvendig tilknytning til oss som seere. Vi bryr seg om dem og liker å følge dem, slik vi også har gjort i de foregående filmene. Skuespillet er også på plass. Patrick Wilson og Vera Farmiga,.kjører som vanlig showet. Her får de også selskap av Mia Tomlinson, Ben Hardy, Steve Colter.

Og siden dette er en Conjuring-film så må det også litt mystikk på plass. Rollefigurene knyttes opp mot virkeligheten gjennom det ordentlige ekteparet fra virkeligheten og handlingen skal være inspirert av ‘virkelige’ hendelser. Det at dette er modellert rundt ‘ekte’ parnormale helter, skaper noe ekstra, men selve avslutningen på det hele er ikke allverdens. Det blir mye klisjeer og filmen klarer ikke å overbevise meg om at dette var en god ende på visen. Det blir selvsagt mye tekst og bilder mot slutten som knytter alt opp mot de ekte folka. Men ellers henger ikke resten av filmen på greip. Det er mye man må svelge av det ulogiske slaget, som filmen kun kommer unna med siden det er mye overnaturlig i filmen.

Konklusjon
For min del kunne dette vært skrudd til en del hakk i både skrekken og spenningen. Jeg skulle også sett at filmen overrasket meg mer og gav meg mer av det Conjuring 1 og 2 overbeviste oss med. Punktumet er heller ikke helt slik jeg skulle ønske, selv om det er noe i å møte gamle paranormale helter igjen. Kanskje er regissør Michael Chaves ikke helt riktig mann til å ro dette i havn. Det overbeviser ikke helt nok med titler som The Curse of La Llorona og The Nun 2 på CV-en fra før av.

Så får vi se om de nøyde seg med fire filmer, eller om det bygger opp til enda noe mer Conjuring. Det skulle ikke forundre meg om de melket dette enda mer, så lenge brandet selger. Filmen legger seg på en alt for trygg linje og skrekken blir deretter. Føler det er mye mørke i filmen og skrekken kunne vært mer visuelt tiltalende. Det blir ikke noe gåsehudskrekk i filmen og dette gir meg ikke noe særlig ubehag å spore. Til det er dette alt for tamt i skrekksvingene. Likevel synes jeg dette var en grei film å se og ruller en meget sterk treer på terningen, og det er langt mer enn spinnoffen The Nun klarte å stille opp med og likte denne også bedre enn forrige Conjuring-film.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]