---

Ingress:

Vi følger det på utsiden så perfekte ekteparet Ivy og Theo Rose. De har et bra liv sammen og de har to fine barn sammen. Livet smiler til dem og de er fornøyd med livet og deres posisjoner i det de driver med. Men noe skjer som skal sette livet på hodet for Ivy og Theo. Han mister jobben og må ta seg av barna, imens hun blir karrierekvinne. Med det er rollene snudd og det skaper mer gnisninger i det ellers så velsmurte og kjærlige ekteskapet. Det bygges opp til storm i horisonten…

Anmeldelse:

Filmen bygger på filmen The War of the Roses fra 1989 med Michael Douglas og Kathleen Turner. Jeg har sett The War of the Roses og jeg lurte litt på hvordan nyversjonen ville bli. Derfor ble jeg litt nysgjerrig på hva filmen ville gi meg. The Roses er best om du vet minst mulig om den, så jeg angret litt på at jeg hadde sett traileren en del ganger på kino fra før av. Plottet viser hvordan et ekteskap kan havarere selv om begge parter er veldig glad i hverandre. Vi får se at forandringer og dynamikken i ekteskapet kan skape rusk i maskineriet.

Det første som møter meg er en film med mye humor og en slørlett krig og lys stemning opp i alt ekteskapshatet. Dette er blitt gjort på en litt ny måte, men jeg føler nok at filmen ikke har den samme brodden og drivet som det 1989-versjonen hadde. Men originalen er ikke en stor klassiker, men ble bemerket da den kom. The Roses har dog mye mørk humor og blir mer og mer ekstrem utover i filmens handlingsløp. Språkbruken er tidvis noe grov og de i front sier mye stygt til hverandre.

Føler heller ikke at humoren traff meg helt. Jeg skjønner hva som skal være morsomt, men latteren uteblir for min del. Der moret min kone seg mer enn meg, så dette var en film som traff henne bedre enn meg. Likevel synes jeg ikke filmen var så supert laget teknisk sett heller. Regien er av Jay Roach, som er mannen bak Austin Powers-filmene og Slekten er verst-filmene, men dette mestret han ikke like mye. Komedien faller litt igjennom og filmen mangler litt egen identitet ut over at den er annerledes enn originalen.

Skuespillet er fint utført av Olivia Colman og Benedict Cumberbatch, selv om jeg synes dette på langt nær er Cumberbatchs største prestasjoner. Til det er rollen hans alt for tafatt og han får ikke servert humoren godt nok. Noen kommentarer og replikker sitter dog løst og ledig i leveringen, men dette mangler litt særpreg og blir for lett i underholdningsblandingen og ellers i det visuelle uttrykket til filmen. Samspillet mellom Cumberbatch og Colman er dog bedre og langt mer interessant enn rollene deres i filmen.

Konklusjon
Filmen er som originalen ganske usannsynlig, men det i seg selv er ikke nok til å avskrive en film. Handlingen er dog inne på noen gode samfunnspor med at kvinnen får forretningssuksess og mannen skal prøve å være hjemme. Så blir kvinnen lei seg fordi mannen blir mer knyttet til barna enn henne. Mannen blir da misunnelig på kona som får pleie utelivet mer og blir frustrert av at han må være hjemme med barna og ikke ha en egen karriere.

Filmen begynner kjærlig, men avslutter med litt for mye av det gode i blandingen. Det blir med andre ord for krampaktig, og humoren treffer meg ikke helt. Selv om filmens historie er grei nok, så kjeder jeg meg litt gjennom filmen. Det gjør at The Roses aldri blir den humorfesten jeg forventer. Føler også at handlingen ikke føles spenstig nok og selv om de drar på mot slutten, så treffer ikke filmskaper Jay Roach helt blink. For min del blir dette en sterk treer på terningen og en film som underholder greit, selv om jeg ikke ler så mye. Det er gøy å se et forsøk på en annerledes og raffinert gjeninnspilling av The War of the Roses.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]