---

Terningkast:


Ingress:
Den høyprofilerte sjefen for det amerikanske etterforskningsbyrået FBI var fra 1924 til 1972 J. Edgar Hoover. Han endte opp som den mektigste mannen i Amerika. Som sjef for FBI var det lite som stoppet ham fra å beskytte sitt land og gjennom åtte president-perioder og tre kriger, utfordret ham samfunnets normer og grenser. Dette er historien om mannen som er en av legendene innen moderne amerikansk kriminalhistorie.

Anmeldelse:
Det er en annen erfaren ringrev som har sittet i registolen for denne filmen. Clint Eastwood trenger vel ingen nærmere presentasjon, bare enda mer ros. Mannen har nemlig igjen laget et filmatisk knallsterkt håndverk av mest fascinerende sort. De ti siste årene har Eastwood levert den ene sterke og særegne filmen etter den andre, og la oss håpe han fortsetter til han er hundre år!

I hovedrollen som J.Edgar finner vi alltid hengivne Leonardo DiCaprio, en skuespiller som bare synes å bli bedre med årene. Rollen som Hoover er både lang, tung og variert. Spesielt med tanke på at DiCaprio går rundt med maske og tung sminke i hele filmen så forstår man hvilken oppgave dette har vært. Om han virkelig likner maksimalt på hovedpersonen kan diskuteres, men sminken, både på ham og sekretæren som spilles av Naomi Watts, er bare helt fantastisk gjort! Sammen med medrivende skuespill, som for eksempel kroppsspråk og fakter, fenger DiCaprio virkelig i denne rollen.

Som flere av Eastwoods andre filmer er det så mange nyanser, en dybde og en rikholdighet også i denne filmen at det aldri kan bli kjedelig. Det er neimen meg ikke mange som hadde maktet og tørt å hive seg på regien på en film som skildrer en av Amerikas største personligheter, og det også sammen med mange av historiens andre storheter, som presidenter, politikere og andre kjendiser. Fortellingen om Hoover er dessuten også et uvanlig portrett av en mann, en mann som var homofil og hadde en svært nær venn, men som likevel ikke maktet å gi seg hen til ham eller være åpen i samfunnet. Dette dypere og komplekse ved Hoover skildres både rikt og grundig.

Handlingsmessig finnes det flust å ta av når det gjelder historiske godbiter. Det vises bra igjen hvilken motstand Hoover og FBI fikk i starten, og at politiet på 30-tallet bare lo av at han ville ta vare på fingeravtrykk fra åsteder, sier jo litt om hva han var med på å få gjennomslag for. Det amerikanske samfunnet var i store deler av 30- og 40-tallet mer opptatt av hylle sine spennende kriminelle ”ikoner” enn å hjelpe politi og FBI. Noe av det mest fascinerende og velfungerende er skildringer og flettingen av kjente personligheter inn i selve hovedhistorien. Her møter vi på alt fra presidenter og andre politiske storheter, til den lille barnestjernen Shirley Temple, alle representerende for sin tid på sine egne måter og slik krydres persongalleriet med en underholdende dybde og rikdom.

Det visuelle utrykket er i kledelig grått og trist, kaldt og stivt, noe som reflekterer tiden og folkene i historien godt. Det spørs om ikke historien i deler kunne hatt godt av å få litt humor sprutet inn i både manus og enkeltscener, for det virker i lengden litt vel selvhøytidelig og stivt.

”J.Edgar” er en svært underholdende film og er et artig blikk på hendelser og en lang innholdsrik tidsperiode i USA. Filmen har denne Eastwood-kvaliteten og tyngden som både griper om deg og fascinerer, mens Leonardo DiCaprio i hovedrollen gjør et bunnsolid portrett, sminket av de beste folkene i verden!