( - )

Dette er dokumentaren om Sondre Justad. Han kommer fra Henningsvær og er en populær norsk artist som har holdt det gående i 10 år. Hans debutalbum het Riv i hjertet og dermed tittelen på filmen. Vi får fortalt den ærlige historien til artisten om hvordan barndommen, ungdommen og tiden med musikken var før han slo igjennom. Gjennom dokumentaren blir vi kjent med mennesket bak musikken og for nye seere får du et møte med all den følelsesrike musikken hans…

Alt begynner med bilder av suksess på store scener. Deretter går vi tilbake i tid. Vi får høre hvordan Sondre Justad vokser opp og blir en artist. Han viser tidlig evnen til å ha tro på at han skal lykkes og jobber hardt mot drømmen sin. Han har alltid fått lov å gjøre som han vil og reiser til Jahn Teigens studio for å spille inn en sang.

Musikken tar en stor plass i filmen og fyller hele rommet. Vi får en historie om en ung mann som krampaktig vil slå gjennom. Men det er ikke lett å slå igjennom og det erfarer Sondre selv også. Og det at han er såpass målbevisst og aldri gir seg, selv om karrieren tar av. Da er det deilig når endelig suksessen kommer for ham. Jeg unner den energiske artisten den suksessen han har fått.

Filmen veksler dog hele veien med å gi oss sang og musikk fra hans tilstedeværelse på scenen til tilbakeblikk med historien som kontinuerlig fortelles. Det er mye følelser i musikken til Sondre Justad. Han sier han går inn ting med hele hjertet sitt og tar sjanser. Det er også kult å se og høre hvordan mange av hans største hits og låter ble til. Han skriver mye om kjærlighet og andre følelser som opptar ham. Vi ser også at det koster en del å skape denne musikken.

For min del har ikke jeg det største forholdet til Sondre Justads musikk, men det er alltid kjekt å få hele historien hans i form av en dokumentar. Det slår meg at Sondre Justads historie ikke er særlig unik eller annerledes enn folk flest sin oppvekst, annet enn at han var lidenskapelig opptatt av musikk. Filmen har dog en tvist mot slutten som skaper en ekstra sårhet. I løpet av filmen kommer han dog ut av skapet og det er nok filmens mest sårbare øyeblikk sammen med all musikken.

Regien er ved Trond Kvig Andreassen. Han har laget en dokumentarfilm med mye følelser og det å være tro mot seg selv. Vi blir med på en drakamp i Sondre Justad. Noe av denne kampen og hvordan låtene ble til er rørende å oppleve. Synes det også er kult at Sondre synger åpent og ærlig på sin egen nordlandske dialekt. Det skinner også gjennom at Sondre er en real entertainer som vet hvordan han skal te seg på scenen.

Konklusjon
Filmen åpner litt rolig og tandert, men så vokser filmen noe på meg underveis. Jeg liker åpenheten til Sondre og at han ikke gjør seg til, men virker bra ekte og når ut med det han føler gjennom musikken. Det er det blitt mange gode låter og tekster av. Det som stikker dypest gjennom dokumentaren er sårbarheten til Sondre Justad. Han kler seg litt naken gjennom filmen og det er virkelig tøft gjort.

[ Jeg så filmen på streaming på Filmoteket.no ]