---

Terningkast:


Ingress:

Alt tar plass under andre verdenskrig. Vi følger Tetsuko med kallenavnet Totto-chan. Hun er en liten jente i barneskolealder, men sliter med å beholde skoleplassen fordi hun ikke kan sitte i ro, og snakker veldig høyt uten å tenke. Til slutt får hun endelig en skoleplass på spesialskolen Tomoe Gakuen. Der tar en snill og tålmodig rektor imot henne med åpne armer. Totto-chan blir akseptert for den hun er på skolen. Hun får også venner og blir bestevenn med gutten Yasuaki som har polio. Vi følger Totto-chan under krigstiden i Japan, som litt etter litt får merke konsekvensene av krig de også i hjemlandet…

Anmeldelse:

Dette er en japansk animasjonsfilm, eller en animefilm som sådan. Filmen er sett fra et barns øyne og det er fascinerende å være med den vesle jenta i alt hun gjør og alt hun opplever. Det er også lett å kjenne seg igjen i den vesle jenta med den store personligheten. Hun er en skikkelig outsider og en tøffing som i dag nok mest sannsynlig hadde fått en ADHD-diagnose eller lignende. Filmen er basert på en roman fra 1981 skrevet av den japanske TV-personligheten Tetsuko Kuroyanagi, som har skrevet boken om sin egen oppvekst og hun er også hovedrollefiguren i filmen.

Regissør Shinnosuke Yakuwa står bak filmen og han leverer en poetisk og sjarmfull film med mange detaljer. Alt er fortalt med en fin og rolig hastighet. Tegningene er svært vakre og dette er en film det er lett å bli glad i. Uansett om man er liten eller stor er det lett å la seg sjarmere og rive med av filmen. Totto-chan er en rollefigur det er lett å bli glad i. Hun er så livlig og direkte hjertevarm at det er vanskelig å unnvike henne, til tross for at hun er såpass høylytt og et barn som har vanskeligheter med å falle til ro slik det forventes under vanlige former.

Det er flere momenter jeg elsker med denne filmen. For det første er animasjonen storslagen. Den har et uttrykk og en spesiell lys form som gir hovedrollefiguren den rette driven til å utfolde seg på lerretet. Handlingen er også fin å følge. Vi følger en rollefigur med hjerte på utsiden av kjolen sin. Hun bryr seg virkelig om de rundt henne. Også kult å få en såpass inkluderende rektor med i filmen. Han er en stor inspirasjon og ser barna for den de er og gir dem mulighet til å utvikle seg, selv om de føler seg annerledes. Det er også rørende å se hvor sterkt vennskapet mellom Totto-chan og gutten Yasuaki blir. De får et helt unikt bånd gjennom historien og står opp for hverandre.

Konklusjon
Jeg er stor fan av animefilmer med Hayao Miyazaki som en av mine ynglingsregissører uansett sjanger. Totto-chan, den lille piken ved vinduet holder høy kvalitet og underholder meg godt. Det er store kvaliteter i både animasjon og utførelse av filmen som gjør meg investert i historien og det som fortelles. Filmen får en veldig sterk femmer på terningen og det er bare småting som gjør at jeg ikke kroner filmen med den ypperste ratingen. Sjarmfaktoren er det ingenting å si på. Den leverer varene. Likte også godt historien som fortelles og det behagelige tempoet i filmen som får en til å føle på alt som Totto-chan opplever gjennom krigsårene. Om du er glad i animasjonsfilm, er dette virkelig noe du bør prøve deg på.

[ Jeg så filmen på Lagunen kino ]