( + )

Det var en gang en jente som het Askepote. Da far hennes gikk bort så alt for tidlig, ble Askepote tvunget til å være tjenestepike hos den onde stemoren og datteren hennes. Askepote drømte om et annet liv. Og med hjelp av magi får Askepote være med på slottsball og danser med prinsen.

Filmen forteller den klassiske historien om Askepott i raske drag i starten, men så kommer det en tvist. Askepote vil ikke gifte seg med prinsen, men det godtar ikke prinsen som ønsker å tvinge henne til å gifte seg. Det viser seg at Askepote heller vil ha prinsessen enn prinsen og det liker ikke kongen eller de som styrer eventyret og Askepotes eventyr står i fare for å bli utslettet. Da er gode råd dyre for Askepote som må gjøre hva hun kan for å kjempe for å endre eventyret hun selv er en del av…

Dette er en animasjonskomedie alla Shrek, men eventyrparodiene og spøkene sitter ikke like lattermildt som våre filmskapervenner fra Hollywood. Animasjonsfilmen er gjennomført med dyrekarakterer i alle ledd i stedet for mennesker. Dette kunne også vært smudere fullført. Dette forsøker seg på å legge seg i helt samme sporet som Sannheten om Rødhette og Ulven, for å nevne en annen glemt animasjonsfilm som fikk noe oppmerksomhet da den kom, og som for alvor er glemt i dag.

Noen av replikkene er morsomme og de er inne på rett spor, selv om dette ikke holder hele veien til banken. Det hele føles litt for enkelt og filmskaperne tar litt for lett på barneunderholdningen. Det kan dog være at barna setter mer pris på dette enn voksne. Det spøkes i det vide og det brede med askepotteventyret. Noe treffer, men det meste er for løst krutt til å treffe hele familien. Stemningen i filmen klarer heller ikke å treffe blink. Musikken ikke er spesiell nok, men passer fint inn i filmen likevel.

Regien er ved Lisa Marie Gamlem, som fra før står bak barnefilmer som ‘Mormor og de åtte ungene’ og ‘Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama’. Hun prøver seg her på en animasjonsfilm av det artige slaget. Gamlem treffer på noe humor, men manuset til Karsten Fullu, Juni Stenebraten og Martin Lund er ikke helt i toppklasse. Animasjonen er også av det mer enkle slaget og rollefigurene kunne vært kulere utformet, samt at filmen kunne hatt flere detaljer i bildet. Med andre ord føles dette litt enkelt i utførelsen også. Stemmene er noe av det beste med filmen og de blir levert av små og store navn som Ada Eide, Vidar Magnussen, Eili Harboe, Sondre Lerche, Kristofer Hivju, Martin Beyer Olsen og Lars Berrum.

Konklusjon
Filmen bygger på en frisk ide, men som eventyr fenger dette ikke maks. Jeg er ikke så fornøyd med alt i animasjonsøyemed heller. For min del klarer jeg ikke å engasjere meg stort av dette. Storheten og bildekvaliteten kunne vært bedre, og filmen er skuffende laget til å være fra 2024. Det trekker litt ned at dette filmteknisk kunne vært på et høyere nivå, likevel gjør filmskaperne sitt beste og dette er greit gjennomført i norsk målestokk. Vinterfølelsen i filmen er også gjennomført og passer godt til eventyret i filmen, og du føler at dette er av mer norsk utførelse. Budskapet er også inn i tiden at alle skal velge sin egen kjærlighet, uansett kjønn og hvem det er. Rollefigurene klarer ikke å engasjere meg. De mangler detaljer og særpreg nok til å fenge. Alt virker noe uferdig og forhastet. For min del ruller jeg en sterk toer på terningen for en film som prøver hardt, men ikke klarer å skape den egenarten og sjarmen som en slik film trenger.

[ Jeg så filmen med abonnement på Prime Video ]