| Logo
Anmeldelse av Varg Veum - De døde har det godt - Film (2012)
Film: Varg Veum - De døde har det godt (2012)
Kategori: Kriminal, Thriller
Land: Norge
Regi: Erik Richter Strand
Spilletid: 90 min
Datoer:
| 2012-01-20 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.3 av 6
Keyword: Detektiv, Oppfølger

Serie: Varg Veum
| Varg Veum - Kalde Hjerter (2012) | Varg Veum - De døde har det godt (2012) | Varg Veum - Svarte får (2011) | Varg Veum - Dødens drabanter (2011) | Varg Veum - I mørket er alle ulver grå (2011) | Varg Veum - Skriften på veggen (2010) | Varg Veum - Tornerose (2008) | Varg Veum - Din til døden (2008) | Varg Veum - Falne engler (2008) | Varg Veum - Kvinnen i kjøleskapet (2008) | Varg Veum - Begravde hunder (2008) | Varg Veum - Bitre blomster (2007)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (23 kritikker)



Anmeldelsen:

Ny Veum på det jevne

Publisert: [ 19. Januar 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Terningkast:


Ingress:
Bergens store/lille sønn i Varg Veum blir denne gang vitne til at en ung asylsøkerjente dør foran øynene på ham. Var det en ulykke, eller ble hun drept? Var det en advarsel til andre jenter i miljøet og ligger svarene i asylmottaket hvor jenter blir kynisk utnyttet? Sammen tar Varg og Karin et nærmere blikk på denne virksomheten, men tiden jobber mot dem for også andre kan være i fare.

Anmeldelse:
Erik Richter Strand laget også ”Tornerose” og ”Din til døden” i Varg Veum-serien. Denne gang er det i utgangspunktet en både interessant og smått mystisk virksomhet som tas fatt i rent handlingsmessig. Asylpolitikk og grumsete menneskehandel er både et trist og brutalt virkelig faktum, sikkert også her i landet. Om det er troverdig at dette skjer såpass åpenlyst og i så stor skala i ”lille” Bergen kan imidlertid diskuteres.

Likevel, handlingen er såpass velfungerende at man både henger og rives passe godt med. Regien viker mer velfungerende denne gang enn i flere andre av Veum-filmene som har vært skjemmet av både ulogiskheter og mindre vellykket historieformidling. I ”De Døde har det godt” er det også litt flere karakterer enn i flere av de andre historiene, noe som gjør filmen godt. At den/de store stygge skurkene avsløres tidligere enn hva man er vandt med, er derimot ikke akkurat med på å holde spesielt godt på spenningen.

Det er i det hele tatt noe så overtydelig tørt, kjedelig og gammelmannsaktig dørgende gravalvorlig over Gunnar Staalesens historier. Hvor er mystikken? Hvor er den personlige og nervepirrende thrilleren? Hva med vitaliteten og energien som man klarer å frembringe i liknende filmer, også her til lands?! Meget mulig at bøkene er mer spennende enn filmene, men filmene klarer i hvert fall i liten grad å overføre sider som ikke er annet enn rent elementær og grunnleggende enkel historiefortelling. I lengden, altså i over 10 Veum-filmer, blir dette direkte kjedelig!

”De døde har det godt” synes altså heller ikke å ha klart å unngå det trauste og gråe Veum-sporet som så alt for tidlig ble lagt av produsentene og de første regissører bak Varg Veum-filmatiseringene. Ser man bort i fra dette og er blitt vandt med dette, ja så er ikke denne siste filmen så aller verst. Den funker stort sett bra fra ende til annen, uten at man blir særlig overrasket verken her eller der.