|
Film: Premutos - Der gefallene Engel (1997)
Aldersgrense: 18 år
Kategori: Grøsser
Land: Tyskland
Regi: Olaf Ittenbach
Spilletid: 106 min
Mediarating:
3.5 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (7 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Olaf Ittenbachs beste splatterfilm til nå i karrieren!
Publisert: [ 14. Oktober 2025 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Dette tar plass i menneskehetens begynnelse da den første falne engelen Premutos eksisterte. Han skaper både mye mess, død, kaos og kriger på sin vei. I løpet av kriger opp gjennom historien så vekker Premutos døde til live i form av zombier. Vi følger en tenåring ved navn Mattihas som på slutten av 1990-tallet, som får en bok av Premutos overlevert fra faren sin. Mattihas leser boken og lærer seg legenden om Premutos. Det er en stor feil av Mattihas. Permutos tar hevn og får en unnskyldning til å regjere på jorden igjen… |
|||
|
Anmeldelse: Filmen åpner ganske sykt med mye grov splatter. Filmskaper Olaf Ittenbach er kjent for kultfilmer med mye ‘gore’, blod og splatter. Dette minner om en hybrid mellom Sam Raimis Evil Dead oppfølgere og Peter Jacksons BrainDead. Filmens filmteknikk er mesterlig løftet fra det mer lavbudsjettsmessige i den første og den andre filmen til Olaf Ittenbach. Med andre ord er dette Ittenbach virkelig på høyden og toppen i karrieren sin. Etter dette har jeg lest at pilen på filmkarrieren hans peker kraftig i nedadgående retning. Dette er en svært ambisiøs film til Olaf Ittenbach å være. Den tar plass opp igjennom historien og krysser over med det litt i Highlanderland. Vi får både se historiske hendelser fra de skotske krigene og Stalingrad-krigene der Premutos bidrar til krigen ved å vekke de døde til live igjen. Det er også en ganske alright plotthistorie som ligger bak og gjør filmen mye enklere å følge med på, selv om dette foregår i mange tidsepoker. Det er også litt kult å se så mange historiske scener. Vi får til og med bli vitne til Jesu død på korset i filmen, og det er absurd nok i en splatterzombiefilm å være vitne til. For min del er dette rosinen i pølsen i Olaf Ittenbachs filmografi. Han har virkelig overgått seg selv i denne splatterkomedien som er noe utenom det vanlige. Filmen er lett og lystig og det er bra fordi det føltes mye med to splatterfilmer på rad på samme dag. Men selv om filmen er lys, så er det samtidig mye mørke saker som fremheves. Det er ganske så djevelsk moro og med mye zombievibber. Splatteren er av høyere kvalitet enn i de tidligere filmene til Ittenbach. Det er fremdeles en stor kultfilmatmosfære over filmen og det er det nok over alle Ittenbachs filmer. Han er og blir en filmskaper for de spesielt interesserte, men dette er kanskje smørøyet i grøten når vi snakker om Olaf Ittenbachs bedrifter. Det er utrolig mye mer splatter, blod og gørr i denne filmen enn alle de foregående filmene til sammen, og mer til. Premutos har også en mye lengre varighet enn de andre filmene. Det gjør den litt drygere å se, fordi det blir rett og slett litt for mye blod og gørr i blandingen. Det er det motsatte av de foregående filmene der jeg synes det ikke var så mye splatterscener og ønsket mer. Olaf Ittenbach har nok fått ut utrolig mye krutt med Pemutos-filmen at han ikke har mer saft i serken. Det gjør at jeg gruer meg litt til fortsettelsen av karrieren hans der det skal gå kraftig nedover i kvalitet og gjennomføring. Konklusjon Drøyheten i splatterscenene er det dog ingenting å si på. De leverer til terningkast 6, og er meget brutale, solid laget og med en iver du sjelden ser i splatterfilm. Likevel mangler filmen noe i sin helhet som gjør at dette leverer hele veien til banken. Det blir rett og slett for mye av det gode med det man mildt sagt kan kalle for en ultravoldelig blanding. Jeg gav Ittenbachs første film en entusiastisk treer på terningen og den andre en supersvak treer. Pemutos er utrolig mye bedre enn de to første filmene. Jeg ruller en finfin firer for Olaf Ittenbachs beste og mest komplette film. Dette er vel verdt å se for splatterfansen. |
|||