Året er 1940. Vi følger en ung norsk mann med navn Charles Samuel Braude. Han har jødisk familie og gifter seg med en norsk jente og alt ser lyst ut for fremtiden, men så kommer vi til 9. april og krigen kommer til Norge. Noe av det første som skjer er at alle norske statsborgere må registrere seg med info om hva de tror på. Ikke lenger etter blir alle menn over 15 år hentet av politiet og brakt med til en fangeleir utenfor Tønsberg. Det blir et voldsomt skille for familien Braude og alle de norske jødene som ble fornedret og forsøkt utryddet med de groveste midler. Her får vi se jødeutryddelsen sett fra norske forhold…

Jeg er sterkt engasjert i filmer fra andre verdenskrig og synes ikke det er nok med norske krigsfilmer for tiden. Dette er en annerledes krigsfilm, og det er ekstra sterkt å se dette rett etter at jeg så Blucher på kino. Dette er en film som rører meg dypt å se. Filmskaper Eirik Svensson har laget en svært så ambisiøs film som er et slags norsk bidrag til arven etter Steven Spielbergs konsentrasjonsleirfilm, Schindlers Liste.

Og som Schindlers Liste, så er dette også en ubehagelig film å se som ryster meg. Det er sykt å se at noen kan behandles så dårlig bare fordi de er av jødisk avstamning. Det er rart at et jødehat skulle være så sterkt under andre verdenskrig at en krigsmakt så det for seg som sin plikt å utrydde jødene. Historien fokuserer på jødeforfølgelsen sett med norske øyne og de norske som bidro til at den tok plass. Tyskerne er svært få i filmen og nesten ikke med.

Filmen begynner med Nazistene som prøver å stramme grepet rundt jødene i Norge. Deretter blir vi kjent med jødefamilien Braude. Filmen er bygget på Marte Michelets bok ‘Den største forbrytelsen - Ofre og gjerningsmenn i det norske holocaust’ fra 2014. Harald Rosenløw Eeg og Lars Gudmestad har skrevet manuset til filmen med utgangspunkt i boken. Filmen produseres av Fantefilm Fiksjon med produsenter som Martin Sundland, Therese Bøhn og Catrin Gundersen. Filmskaper Eirik Svensson er kjent for norske filmer som Før Mørket, Harajuku, Natt til 17 og En som deg. Her gjør han en av sine sterkeste filmer i karrieren.

Skuespillet er utrolig solid i filmen. I front for filmen treffer vi Jakob Oftebro som spiller en steinsolid rolle du virkelig bryr deg om. Familien hans blir spilt av Carl Martin Eggesbø, Eilif Hartwig, Pia Halvorsen, Michalis Koutsogiannakis og så er hans frue spilt av Silje Storstein. Det er også en god del store og kjente andre skuespillerfjes i aksjon som Anders Danilsen Lie, Nicolai Cleve Broch, Mads Ousdal, Axel Bøyum og Robert Skjærstad.

Konklusjon
Filmen blir bare sterkere og sterkere utover i handlingen. Slutten er også svært trist og engasjerende. Det er hjerterått når noen blir sendt i fangeleir for å dø og noen heldige blir reddet av tilfeldige forhold. Dette følger filmkonvensjoner til andre kjente holocaustfilmverk og filmen klarer seg utmerket der den viser ting ut ifra de norske forholdene jødene opplevde under krigen. Det er også brune og kalde farger i filmen som spiller på lag med alvoret. Med andre ord lykkes Eirik Svensson bra som filmskaper med Den største Forbrytelsen og viser at norsk film kan skape gode og sterke dramaer som leverer stødig opp i mot det filmindustrien til de store gutta i bransjen også leverer.

[ Jeg så filmen med abonnement på Netflix. Den finnes også på HBO-MAX og NRKs Nett-TV ]