---

Terningkast:


Ingress:

Vi skal tilbake til innsiden av sirkelen der nonnene holder seg. Handlingen i The Nun ble lagt til et rumensk kloster på starten av 1950-tallet. Da ble vi også kjent med søster Irene, som er tilbake i andre The Nun-film. Handlingen er satt til andre steder i Europa, fire år etter det som skjedde i Romania. Nå er Irene blitt en fullverdig nonne. De andre nonnene rundt henne forteller om de grusomme hendelsene i Sankt Carta med den onde nonnen. Vatikanet er bekymret for den onde nonnen og vil ha hjelp fra Irene til å jakte på nonnen nok en gang…

Anmeldelse:

I 2018 kom Conjuring-spinn-offen The Nun, basert på den skumle nonnen i The Conjuring 2. Det er demonen Valak som viser seg i form av en creepy Nonne med glødende røde øyne og et svært så strengt og skummelt ytre. I starten kommer den onde nonnen inn i en kirke og løfter presten opp i taket og setter fyr på ham så han brenner opp levende. Det nye i oppfølgeren er at vi følger handling på veldig mange forskjellige steder. For min del er dette litt uoversiktlig og filmen føles litt oppstykket og ikke like helhetlig.

Jeg var ikke nådig da jeg så og omtalte den første The Nun-filmen. Den var verken skummel eller bra på noe vis. Det er heldigvis mer mørkhet og gufs å spore i oppfølgeren. Du får en god del mørke scener i filmen. Og i fravær av lys kommer nesten alle nonnescene. Det er mye skumle scener i denne oppfølgeren og for å gjøre dette enda litt verre, så får en del barn virkelig gjennomgå. En av barna, Sophie, er sentral i handlingen. Hun er datter av kostskolelæreren Kate. Vaktmesteren Frenchie er forelsket i Kate.

I registolen sitter Michael Chaves, som er mest kjent for Conjuring-filmene 3 og 4 i rekken. Han viser seg som en langt bedre skrekkregissør enn Corin Hardy og loser oss langt tryggere gjennom denne andre filmen. Likevel er filmen mer creepy enn den er godt satt sammen. Særlig synes jeg ikke at historien henger helt i hop og den er litt enklere fortalt. Men på den annen side står mye mer på spill i andre omgang, enn den første. Skuespillet er også virkelig på plass i oppfølgeren og vi får se noe av forhistorien til den tapre søster Irene.

Joda, Nonnen er litt skummel, hun gjør ikke alt for mye av seg i filmen. Du skjønner i mils omkrets når hun dukker opp. Scenene er veldig stille før nonnen plutselig titter frem i bilder på veggene eller i mørket. Men det rare er hvorfor den onde nonnen ikke gjør mer ugang enn det hun gjør. Vi vet jo alle at hun virkelig kan bite fra seg. Det så vi jo i forrige film og vi vet hva demonen Valak er i stand til.

Slutten på første film gjorde at vi så frem til å se nonnen med hogstenner som var med der, og hun dukker selvsagt opp her. Den onde nonnen dukker nesten litt for ofte opp i filmen. Det skaper en litt for avmystifiserende stemning. I tillegg er det altfor mange ganger hun bare viser seg uten å gjøre annet enn å bare skremme. Det vil si en ganske tam ond nonne, som åpenbart bare er der for å skape spenning mer enn å være så ond som hun skal ha det til. En av sidehistoriene som jeg synes passet dårligst inn er den når de møter djevelen i form av en bukkeskikkelse.

Konklusjon
Denne andre filmen var mer verdt å se enn den første. Heldigvis likte jeg den en del og den var på en måte ganske underholdende og mørk nok til å passe på en dyster oktoberkveld. Det er gledelig å se at filmen klarer å formidle noe creepy skrekkstemning med både lydbildet og atmosfæren i filmen, heller enn at jeg synes nonnen er så skummel i seg selv. Det er en del action i filmen også mot slutten og mye skrekkeffekter. Det verste med filmen er selvsagt alle historiene som ikke helt henger i hop og skaper ikke den helheten som du ønsker av en slik film. Dette burde vært mer rendyrket og kunne nok med fordel vært barbert noe mer ned i antall historier. Men spenningen er til å ta å føle på flere steder i filmen. Det er noe av det som engasjerer mest i filmen. Det var derfor vanskelig å bestemme seg for hva jeg skulle ende på i terningkast, men en sterk treer er nok det høyeste jeg kan gå, og det er et godt hopp opp fra første film.

[ Jeg så filmen med abonnement på HBO MAX ]