| Logo
Anmeldelse av Pecker - Film (1998)
Film: Pecker (1998)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Komedie
Land: USA
Regi: John Waters
Spilletid: 87 min
Mediarating: 3.7 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (18 kritikker)



Anmeldelsen:

Komedie om amatørfotografen som endres når han får suksess over natten

Publisert: [ 2. November 2025 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Vi møter ungdommen Pecker som alltid har et kamera i hånden og knipser bilder av alt rundt ham til enhver tid. Han holder til i undergrunnsmiljøet i Baltimore og jobber på en cafe daglig. Han blir vurdert som svært talentfull og klarer å skape spenstige bilder ut av alt det hverdagslige. Etter han blir oppdaget og bildene hans finner veien til større arenaer. Da endrer livet seg for Pecker og kjæresten hans. Så spørs det om Pecker er rett mann til å takle det så tilsynelatende glamorøse og hektiske kjendislivet…

Anmeldelse:

Dette er nok en komedie signert den spesielle kulfilmskaperen John Waters. Han har gått fra thrashfilm til mer tradisjonelle sære komedier i litt samme gaten som kanskje Kevin Smith også kunne funnet på å lage. De har begge den samme særheten og tar 1990-tallet på kornet. Igjen er filmen som så mange andre av John Wats filmer, spilt inn i Baltimore. Også denne gangen er det litt snusk i filmen med en fotograf uten så mange grenser som tar bilder av det litt burleske slaget og en viss strippeklubb får en sentral rolle i filmen. Og filmen er kjent for at John Waters introduserte populærkulturen for sex-akten ‘teabagging’. Det spesielle med Pecker er at John Waters beveger seg fra Drag Queens til å ha med lesbiske Drag Kings.

Dette er en ganske artig komedie med et rikt rollegaleri. Alt starter med at en person tar masse bilder med sitt kamera av absolutt alt rundt seg. Han viser bildene i burgerbaren der han jobber. Han selger et bilde av en strippers busk og det bildet blir hans første store scoop. Han er mer bak kameralinsen enn han bruker tid på sin vanlige tilværelse. Kompisen stjeler alt han kommer over i butikker, også kameraruller, og Pecker er med og tar bilder som avledningsmanøver. Hans seks år gamle søster har en spiseforstyrrelse og kommer under lupen når Peckers karriere tar av og hun blir pakket på en ADHD-diagnose og må ta piller. Bestemoren har en sær Maria-dukke som kan tale gjennom bestemoren. Dette sier bestemoren er et mirakel at Maria-dukken kan snakke. Og så har vi kjæresten til Pecker som driver vaskeri.

Filmen tar opp suksessens bakside. Alle rundt Pecker får problemer når han blir kjent. Bildene har ruinert manges liv etter at Pecker ble kjent. Plutselig får Pecker se hvordan det er å bli tatt bilder av selv når han blir kjent selv. Denne tvisten og handlingen i tillegg til strippeklubben og undergrunnsmiljøet er det som driver filmen mest fremover. Skuespillet er også fint levert i filmen av store stjerner som Edward Furlong (Terminator 2) og Christina Ricci (Addams Family). Furlong er opplagt og leverer i hovedrollen som Pecker med sin gutteaktige sjarme og Ricci er søt som kjæresten som alltid vil slå opp. Videre treffer vi også skuespillere som Mary Kay Place og John Waters ynglinger som Mink Stole og Patricia Hearst.

Konklusjon
Stemningen i filmen er lett og ledig med noen spark oppover. I tillegg får vi det John Waterske snuskete innslagene som må med i hans filmer og den rette humoren der han leker med rollefigurene. Men dette er ikke en film der John Waters tar helt av og prøver å sjokkere. Det viser også aldersgrensen på 11 år i Norge til gangs. Det kan nok skuffe noen at han ikke tar dette helt ut. Musikken er veldig gagstøystete med klukking og annet useriøst og rart. Alt føles veldig ‘feel good’. Filmen har en del artige scener og jeg ler noe av det filmen gir meg av humor. Likevel synes jeg filmen begynner bedre enn den utvikler seg, men det er noe frisk het og energisk blod i filmen som redder dette fra å feile. Det er dog rom for forbedringer både i humorpotensial og samt hvordan filmen utvikler seg. John Waters har med andre ord laget både morsommere, mer sjokkerende og bedre filmer før dette, men han klarer fremdeles å dyrke særheten i komedien, selv om Water selv var over 50 år når han laget dette.

[ Jeg så filmen på DVD på Sone 1 ]