Mike og Brian er to politiagenter som jobber sammen. De finner en leilighet etter å ha blitt satt til å spane på en gangster med navn Lighter. En eldre dame tror at de er i slekt med henne og det gjør at de får en gylden mulighet å bruke hennes leilighet som base og får et naturlig cover. Vi observerer de to spanerne over noen dager. Imens de venter på nærmere instrukser prøver de å ta det med ro så best de kan. Spaningsoppdraget blir alt annet enn det de to ser for seg på forhånd…

Dette er en Hong Kong-film fra slutten av 1990-tallet. På coveret og Blu-ray-menyen får jeg inntrykk av at dette er en intens skytethriller. Filmen har tidlig en skytescene i en butikk der et ran foregår. Derfra og ut tenker du at dette er hva filmen skal sentreres rundt. Musikken er utrolig kul i starten og skaper en skikkelig kul atmosfære. Filmingen er kul og forseggjort. Med andre ord har dette en skikkelig lovende start, men så skjer det noe med tempoet som blir langt lavere i resten av filmen. Den syke åpningen er dritintens og derfra blir filmen langt mer koselig og ikke så John Woo-aktig som man forventer av en slik Hong Kong-film med bullets i navnet.

Francis Ng og Louis Koo er for meg litt uskrevne blad, men de gjør solide rolletolkninger. Dialogen mellom de to i front er som humoristisk og kjekling å regne. De to i front har en rolig tone seg i mellom og Brian kan du se drikke milkshake mens han avhører en kriminell de jager i en scene. Mike og Brian er veldig uformelle og tar ting som de kommer. Man merker på måten de snakker og oppfører seg på at disse to ikke er typisk politifolk å være, selv om de småkrangler hele veien og tar seg pauser med røyk. Brian prøver også å ha damebesøk uten at Mike liker det så godt og kaster henne ut.

Filmen føles ganske avslappende å se og digger at dette utvikler seg i alt annet enn retningen jeg så for meg på forhånd. De prøver å være kule politifolk som bruker sin autoritet til også i det private livet. Det hele er også en komedie og en buddy-film fra Hong Kong. Det går mye i jobb, damer og ellers hva livet byr dem imens de spaner. Selve spaningen i seg selv er mindre viktig i filmen. Det kule med filmen er den lette og ledige stemningen imellom politifolka i front. Du får også en del filmreferanser i plakater og bilder av store amerikanske blockbusterfilmer og klassikere.

Konklusjon
Jeg liker viben og atmosfæren i filmen såpass godt. Dette var kos å se. Musikken er også med på å befeste stemningen med vekslende intensitet fra rolig til økende. Filmen byr på elementer av action, men er mesteparten av tiden av det mer rolige slaget. Politifolka vi følger er på en måte det er gøy å følge. De kommer opp i mye rart og det er heftig flørting og blir mye annet enn det som er jobben deres også. Fotoet i filmen er også avslappende med duse farger i hele produksjonsdesignet. Det er med på å befeste Wilson Yip regijobb som avler frem en passe kul film jeg digger i all sin atmosfære og tilstedeværelse. Det blir dog litt action igjen helt mot slutten, som gjør at dette ikke bare er fryd og gammen. Som veldig påpekt så er ikke dette en typisk actionfilm, men noe er det. Likevel ble dette en film jeg omfavnet for alt det hverdagslige den også gav meg. Slutten er også noe i det merkeligste opplegget. Der henger jeg ikke helt med, men ellers en kul film, og noen områder med poetiske drag.

[ Jeg så filmen på en Blu-ray fra Vinegar Syndrome, som jeg lånte av en kompis ]