Hot Milk har mange spennende elementer, tar opp viktige temaer, men klarer likevel ikke å skape en emosjonell tilknytning mellom publikum og karakterene vi ser på skjer.

Jeg prøver alltid på BIFF, og få med meg et antall skeive filmer. Men jeg blir alltid like skuffet når jeg ser hvor lite det er tatt med i festivalen. Likevel klarer jeg hvert år å finne noen perler, som fjorårets Langue Etrangere og Portrait of a Lady on Fire fra 2019. Jeg hadde håp om at Hot Milk skulle være av samme affære. Den er i samme kategori som Langue Entragere, da den også tar opp mental helse. I den filmen satt jeg også og ventet på at brikkene skulle falle på plass. Når det gjorde det, falt jeg pladask for hele Langue Entragere, og den sitter igjen som en av mine favoritter fra i fjor. Dessverre skjer dette ikke i Hot Milk, og det føles mer som jeg kastet bort tiden min.

Mor og datter i Spania.

Rose (Fiona Shaw) har siden Sofia (Emma Mackey) var fire sittet i rullestol. Sofia har tatt vare på moren sin helt siden da. I det filmen begynner føles det som om vi iakttar to personer som har funnet en god rutine. Likevel er det noe som skurrer under overflaten, og det blir veldig klart for Sofia at moren ikke vil hennes beste. Samtidig møter også Sofia, Ingrid (Vicky Krieps).

Allerede her er det flere elementer som tilsier at dette kan bli en spennende film. Det hjelper at starten på filmen er særdeles bra, men det går nedover etter det. Hovedproblemet til filmen er tynne karakterer, tematikk som virkelig vil være food for though men som ikke klarer helt å engasjere. Samtidig får også mange av ideene ikke nok tid til å koke og jeg slet med å bry meg innen filmen var over.

Dypdykk og tynnslitte karakterer.

I løpet av flere scener får vi se Rose snakke med legen Gomez (Vincent Perez) for å finne ut årsaken til at hun sitter i rullestol. Det er tydelig at Rose ikke helt liker at han graver og skjønner ikke helt hvorfor hennes mentale helse er så viktig opp i det hele. Både Gomez og Julieta (Patsy Ferran) vil Rose sitt beste, men hun må ville det selv og derfor blir det vanskelig å komme noen vei. Heldigvis er mange av disse scenene veldig gode med solid skuespill. Ikke minst får vi et dypdykk i Rose sin fortid som gjør at man vil vite mer. Samtidig kan man ikke helt stole på det hun sier, men likevel et interessant dypdykk i hennes sinn. Hadde filmen fokusert enda mer på dette, og ikke gitt oss et tynnslitt romantiske plot i tillegg så kanskje det kunne blitt noe bra ut av det.

Inn imellom disse scenene får vi se hva Sofia foretar seg mens moren er under behandling. Hun er mye på stranda og svømmer og det er her hun møter Ingrid. Jeg var spent på hvordan dette forholdet skulle utvikle seg. Dessverre må du lete lenge etter god kjemi mellom disse karakterene. De møtes, også bare skjer det ting mellom dem. Legg til ekstra dose drama, på grunn av at Ingrid viser seg å ha kjæreste(r?). Ingrid er i seg selv også en ganske dørgende kjedelig karakter. Hun blir presentert som en mystisk person som gjør hva hun vil, sier mye rart og forventer at alle andre skal bare akseptere det. Hun vil sjelden snakke dypere om seg selv, og når hun først gjør det, plumper hun ut informasjon om sin fortid som bare virker rart. Det føles nesten som eneste grunnen til at Ingrid er med i filmen er fordi Sofia skal forstå hvordan hun blir behandlet av folk rundt henne. Det hjelper ikke at skuespilleren til som portretterer Ingrid ikke er spesielt god.

Mot slutten av filmen virker det som om filmskaperne ikke helt vet hvordan de skal sy sammen Hot Milk på en god måte. For eksempel drar Sofia til Hellas for å treffe hennes far. Han har blitt sparsommelig nevnt i løpet av filmen, og Sofia har ikke truffet ham mye. Det var greit å få et annet perspektiv, men scenene i Hellas er så få og sparsomme at man vet ikke helt hvorfor dette er med i filmen i det hele tatt.

Avslutning

Tematikken til filmen er som sagt spennende, og skuespillet er til tider solid. Spesielt mellom Mackey og Shaw, selve kjernen i filmen. Men filmskaperne prøver iherdig å få meg til å bry meg om Sofia som prøver å bryte løs, Rose som ønsker å finne ut av hva som skjer med henne og Ingrid som har en fortid som hun bare plumper ut om. Det er for mange sprikende scener, og filmskaperne vet ikke helt hvordan de skal mikse ingrediensene sammen. Mange gode elementer, men filmskaperne klarte ikke helt få det til å funke godt nok til at jeg brydde meg.